Store Spørsmål Til Frokost

I dagens episode peiler jeg meg inn på forholdet mellom negativitet og positivitet. Disse tankene springer ut fra en bok som heter «The Power of bad» av sosialpsykologen Roy Baumeister og New York Times skribenten John Tierney. En bok om negativitet høres kanskje ikke så spennende ut, men egentlig er den ganske morsom. Den tar for seg såkalte negativitets-bias, og hvordan vår gravitering mot det negative kan forstyrre vår livskvalitet og gi oss et unødvendig destruktiv syn på tilværelsen. Samtidig viser boken hvordan vi på ulike måter kan forstå vår egen hang til det negative, og på sett og vis «finte» denne tankefellen så den ikke blir en bremsekloss på livskvalitet, men snarere noe vi kan brukte til vår fordel. Hvorvidt jeg får frem alt dette i denne episoden, er jeg usikker på, men boken er herved anbefalt.Poenget er at en tendens til å legge merke til alt som er negativt (farlig eller truende) har en åpenbar overlevelsesverdi. Alt som er positivt, velsmurt og velfungerende krever ikke vår oppmerksomhet på

Paula Hall har skrevet boken «Relasjoner for dummies» hvor hun presenterer ulike tips og triks for å styrke parforhold og vennskap. De fleste av oss har mange typer av relasjoner. Noen mennesker gjør oss stressa, irriterte eller rolige. Vi kan ha venner, kjæreste, barn eller svigerforeldre, og det er bare noen få eksempler på livets mangfoldige relasjonelle bånd som binder oss til livet og fellesskapet. Dessverre er det slik at relasjoner kan være ganske komplisert, og de færreste av oss opplever at relasjoner alltid blomstrer eller går på skinner, snarere tvert imot. Av den grunn er det et enormt marked for bøker som skal hjelpe deg til bedre relasjoner, og som kjent har jeg vært en ivrig leser av selvhjelpsbøker, og «relasjoner for dummies» har også lært meg ett og annet. I dagens episode skal jeg åpne med hovedpoengene fra boken til Paula Hall, og deretter skal du få være med til et slags foredrag hvor jeg reflekterer videre over relasjonenes gaver og forbannelser. Vel møtt til en ny episode av SinnSy

Hvis du lurer på om du er en perfeksjonist eller ikke, er det en god sjanse for at du faktisk er det, i alle fall til en viss grad. Og hvis vi skal være helt ærlige, er det også en god sjanse for at en del av oss investerer en del av vår identiteten i å være perfeksjonist på grunn av de positive konnotasjonene av ordet "perfekt" - hvem vil ikke være perfekt?Det kan være viktig å lære seg hva perfeksjonisme er for et fenomen og hvorfor det blir sett på som en negativ ting. Mange hadde fått et langt bedre liv, men mindre stress, dersom de kvittet seg med deler av sin perfeksjonistiske mentalitet.Problemet med perfeksjonisme, er at perfeksjonister faktisk har en tendens til å oppnå mindre og stresse mer enn vanlige mennesker med en viss grad av suksess. Den perfeksjonistiske mentaliteten gjør det mer anstrengende å delta i ulike aktiviteter og vanskeligere å nå sine mål uten å slite seg helt ut.Perfeksjonister kan ligne mennesker vi ser på som effektive og suksessrike, men det er noen viktige forskjeller. Som in

De fleste mennesker har en underliggende følelse av mangel og selvforakt som gir næring til ulike former for psykiske plager, og spørsmål om hva som er meningen med alt strevet, er ikke enkelt å besvare.Før jeg går til dagen hovedsegment, hvor jeg altså snakker om negativt tankegods, skadelige ideologier og eksistensiell angst, skal du få høre Jordan Petersen i en liten vignett om eksistensialismens viktigste budskap. Det er smerte og vanskeligheter innbakt i våre eksistensielle grunnvilkår. Vi lever ikke evig, og vi må forsone oss med vår dødelighet. De fleste vil unngå å tenke på livets endelighet fordi det kan anstifte en ganske formidabel angst, men eksistensialismen anbefaler oss å tenke på alt det som virkelig er tungt og angstprovoserende. I denne tradisjonen heter det seg at svaret eller løsningen på dine verste frykter ligger nettopp i frykten. Du må altså oppsøke frykten for å finne en forløsning, men det er naturlig for oss mennesker å unngå denne typen konfrontasjoner, og dermed lever vi et liv på

Jeg møter mennesker som ofte går langt for å tilfredstille andres behov. De tilstreber å legge til rette for andre, varte dem opp, utvise omsorg og hjelp så langt det lar seg gjøre. Dette er gode gjerninger, og man fornemmer at det kommer fra omtenksomme personer. Disse mennesker er altså ekte og elskverdige mot andre, men noen av dem oppfører seg som psykopater mot seg selv. De behandler seg selv nedsettende og bedriver en form for mobbing av seg selv på daglig basis. De elskverdige menneskene er også de mest fryktinngytende mobberne man kan tenke seg, men de mobber bare seg selv. Å være så god utad, og så ond innad, er et ganske vanlig fenomen, og i mildere fasong kaller vi det selvkritisk.Støtt SinnSyn på PatreonVil du har mer SinnSyn hver måned kan du gå til min Patreon-side. Her finner du over hundre poster med eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, masse videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen a

I dagens episode skal du få være med tilbake i biblioterapi. Du hører meg reflektere rundt menneskers empatiske evner. Hva vil de si å være mindful, emosjonelt intelligent og empatisk? Er empati en utelukkende positiv egenskap, eller er dette også et slags emosjonelt navigasjonssystem som kan være feiljustert? Hvis du lurer på om du kan karakteriseres som en empatisk person, finnes det en test du kan ta i sidebar på WebPsykologen underover skriften "Hvor empatisk er du?". Den gir deg ikke et entydig svar på kvaliteten av dine empatiske evner, men den sier noe om hvor god du er til å lese følelser i andres ansikt. Den er litt gøy, selv om den ikke må tillegges alt for mye vekt.Før vi drar igang med dagens hovedsegment, som også er delvis basert på boka til Paul Bloom, «Against empathy», skal du få høre litt hva den fremragende og intellektuelt oppegående norske komikeren, Dag Sørås, tenkte da han leste «Against Empathy». Det er hentet fra showet hans, «Emokrati», fra 2018, og dersom du vil høre hele showet, er

Jeg ble kontaktet av journalist Inga Vinje Engvik rett før jul 2020. Hun skriver følgende i en mail:Jeg skal skrive en artikkel om forholdet mellom foreldre og barn, med utgangspunkt i Arne Svingens bok "Min Sønn". Boka tar opp temaer som hvor langt er egentlig foreldre villig til å gå for barna sine, selv om det er uetisk.Hun stiller et ganske intrikat spørsmål, og jeg tror at psykologien som vanlig blir entydige svar skyldig. Forholdet mellom foreldre og barn mediers blant annet av det man kaller tilknytningsteori. En trygg og stabil tilknytning regnes ofte som utgangspunktet for en solid og bærekraftig modningsprosess, mens ustabile eller fraværende omsorgspersoner sørger for en mer vaklende og skjør psykologisk profil. I et slikt lys kan man forestille seg at foreldre som prioriterer sine barn i første rekke, nesten uansett hva, i alle fall agerer på en måte som gjør at barnet føler seg prioritert og ivaretatt. Hvis foreldre prioriterer andre hensyn før sine egne barn, selv om disse hensynene kan vær

Evnen til å skape mening i livet, viljen til mening, er helt sentralt i forhold til livskvalitet. Noen eksistensfilosofer sier rett og slett at vi er dømt til å skape mening i eget liv. Frykt, vonde erfaringer, kritikk, mobbing, krig og smerte kan legge beslag på hele vårt mentale apparatur og stenge for glede, mening, lyst, kreativitet og vitalitet. I slike tilfeller risikerer man at meningsløshetfarger livet i dystre toner.For å stange innflytelsen av destruktive følelser har mennesket mange strategier, og noen er mer skadelige enn andre. Eksempelvis kan rusmisbruk tilfører oss en midlertidig opplevelse av glede, velvære og mening, men bivirkningene er store. Det er helt bestemte deler av vår hjerne som koder for de positive og livskraftige egenskapene vi har, og når rusmidler kommer inn og stimulerer disse hjernesentrene på en kunstig måte, slutter hjernen å generere ”lykkelig nevrokjemi” på egenhånd. Dermed risikerer man å falle veldig dypt når man slutter å ruse seg. Å bli nykter handler blant annet

I dag skal jeg tilbake til Arendal for andre del av foredraget som heter «Alt du tenker og føler er feil». Innledningsvis vil jeg snakke om en tematikk som blir sentral i dagens episode: Hva menes egentlig med mental trening? Jeg har ofte uttalt at jeg misliker å kalle psykiske plager for sykdom. Det er mange årsaker til psykiske plager, og det handler mest om hvordan vi takler livet. Noen mangler kapasitet til å takle livets utfordringer på en god måte på grunn av oppvekst, rusmisbruk eller andre omstendigheter. De er ikke syke, men de har ikke trent opp sine mentale muskler på en  måte som gjør dem istand til å håndtere livet på optimalt vis. Hvor mye dritt livet kaster i trynet på oss, er forskjellig fra person til person. Noen er heldige, og andre er uheldige, men de beste av oss tåler å være uheldige fordi de evner å møte motgang og faenskap med stor mental styrke. Hva innebærer denne typen styrke? Hvorfor er noen bedre rustet i møter med livet enn andre? Ligner det kondisjon? Det er lett å for

Siden 2017 har jeg skrevet på den tredje boka i trilogien om selvfølelse. Denne boka er egentlig ikke om selvfølelse, men om selvforståelse. Det handler kort sagt om alle de feilslutningene som skjer i menneskets tanker og følelsesliv, og ikke minst hvordan dette påvirker alle våre opplevelser. Boka skal ta for seg tematikken som er gjennomgående her på SinnSyn, og jeg har tenkt at den skal ha undertittelen «alt du tenker og føler er feil». Muligens er denne boka allerede publisert når denne episoden går på lufta. I så fall håper jeg at du sjekker ut WebPsykologens bokhandel for å skaffe deg et eksemplar fra min nettbutikk.Tematikken i dag er hentet fra denne boka, og jeg skal begynne med et utdrag fra et kapittel om såkalte tankefeil eller feilslutninger. I andre segment skal du få høre litt mer om denne typen feilslutninger fra et foredrag jeg holdt for humanetisk forbund i Arendal 22. januar 2020. I det foredraget gjentar jeg en del av poengene du kanskje har hørt tidligere, men nå er du advart.

Vi går rundt med «psykiske målestokker» hvor vi leser av vår egen verdi. Hva som definerer høy verdi som menneske, kommer an på hvilke målestokker vi bruker. Dette er en tragisk misforståelse av egenverdi.Mentalt treningsstudioEllers vil jeg takke deg for at du hørte På SinnSyn. Vil du ha mer materiale enn det du finner her på den åpne podcasten, eller i sosiale medier, kan du tegne et eksklusivt abonnement på mitt mentale treningsstudio. Det gjør du ved å gå inn på https://www.patreon.com/sinnsyn. Min Patreon konto er en side for deg som finner verdi her på SinnSyn og ønsker å støtte prosjektet med en liten sum i måneden. Det er tid- og kostnadskrevende på drive denne podcasten, men for tiden for jeg ekstra ressurser fra mange av dere som støtter prosjektet på Patreon. Det setter jeg utrolig stor pris på, og dere skal vite at det er dere som holder hjula i gang her på podcasten uke etter uke. Uten noe bidrag fra dere lyttere, hadde jeg ikke hatt kapasitet til å drifte podcasten så aktivt. Men jeg elsker å gj

Når vi tenker på avhengighet, tenker vi ofte på rusmidler, men det er en ganske snever innfallsvinkel til menneskets avhengige tilbøyeligheter. I dagens episode snakker jeg om avhengighet, og jeg baserer meg tidvis på tankene til Gabor Mate. Mate er et usedvanlig vennlig vesen med et særdeles empatisk blikk på menneskers lidelse. Han er lege, født i Ungarn på slutten av 2. verdenskrig, men praktiserer i Kanada. Han har lang erfaring med familieterapi og har en spesiell interesse for utviklingspsykologi og traumer, og ikke minst deres potensielle livslange innvirkning på fysisk og mental helse.Dr Gabor Mate er også en av verdens mest anerkjente tenkere rundt avhengighetens psykologi.I den prisbelønte moderne klassikeren som heter «In the Realm of Hungry Ghost» tegner Gabor Mate oppe en helhetlig og medfølende tilnærming til avhengighet, enten det gjelder alkohol, narkotika, sex, penger eller noe annet selvdestruktivt. Han presenterer det ikke som et fenomen begrenset til noen få ulykkelige sjeler, men som et k

Vi lever i en tid hvor en rekke kulturkritikere klager på at mennesker er selvsentrerte, selvbevisste og på stadig jakt etter selvrealisering på bekostning av mer sosiale hensyn. Kanskje er det en treffende kritikk, men det er også en annen historie som spiller inn i dette bilde, og det handler om hvor strenge mange mennesker er mot seg selv. I min jobb møter jeg til stadighet mennesker som pisker seg selv for små feiltrinn, bedømmer seg selv mot skyhøye standarder og bedriver en kronisk form for selvkritikk som gjør at livet bades en overveldende følelse av fiasko og tilkortkommenhet. Ettersom jeg stadig møte mennesker som har det sånn, har jeg lest en bok av Kristin Neff som heter Self-Compassion. Det er nok en bok i selvhjelps-sjangeren, men som mange selvhjelpsbøker, baserer den seg mye på studier fra psykologi og sosiologi.Dagens episode skraper kun i overflaten på selvkritikkens og perfeksjonismens forbannelser. Vi du høre mer om dette, har jeg leget en timeslang episode på https://www.patreon.com/sinns

Empati er broen inn til et annet menneske. Empatisk innlevelse er viktig for gode relasjoner, men disse følelsene kan også overvelde oss og anspore til handlinger som gir en lettelse i øyeblikket, men forsterker problemer på lengre sikt. Jeg har snakket med Christian Moen om empati. Christian er en usedvanlig hyggelig fyr med sin egen podcast som heter «Fysioformidlingen». Som det fremgår av navnet på podcasten er han fysioterapeut med stor interesse for forholdet mellom kropp og sinn. I forkant av samtalen sendte Christian meg noen stikkord han gjerne ville innom i løpet av samtalen.Hva er empati?Hva er forholdet mellom empati og moral? Flere følelser er "moralske", men empati er kanskje den man ofte forbinder med moral. Hva er utfordringene med å bruke emosjoner, spesielt empati, for å ta moralske valg? Spørsmålet kan knyttes opp mot strukturelle valg vi tar i helsevesenet (hvem bør få hjelp og hvordan), og personlige valg, både privat og i terapeutrollen (hvordan vi vurderer og investerer i pasienter)

Hver uke møter jeg nye mennesker som er søkt inn til gruppeterapi ved poliklinikken. Jeg møter dem, blir kjent og deretter forteller jeg litt om hvordan gruppeterapi fungerer. Samtidig forteller jeg litt om hvilke andre faktorer som kan være virksomme i terapi. Jeg kan snakke om gruppeterapi i tre dager i strekk, men jeg kan også forsøke å få med det viktigste i løpet av 45 minutter. I dagens episode skal jeg gi deg den korte versjonen. Denne episoden er spesielt for de som vurderer gruppeterapi som behandlingsform, terapeuter som vurderer å henvise pasienter til gruppeterapi, men også til «folk flest» som bare er nysgjerrige på hvordan man ser for seg at mennesker kan utvikle seg psykologisk i møte med andre. Selv om du ikke på noen måte har psykiske plager, men hører på SinnSyn fordi du er interessert i psykologi og filosofi, kan det hende at dagens episode også tilfører deg noen nye ideer du kan sjøsette i eget liv. Velkommen til en gruppeterapeutisk episode av SinnSyn.I det store medisinske leksikon har U

Hvis ikke du vet hvordan du havnet i depresjon, er det vanskelig å finne veien ut. Som regel er en depresjon forårsaket av tusenvis av små unnvikelser, snarveier og tilfeldigheter. Depresjon er en tematikk jeg har snakket om før, men det er også en ganske omfattende tematikk. De aller fleste har opplevd vanskelige perioder med nedstemthet, lite energi og mangel på initiativ, håpløshet og borderline suicidalitet eller en dyp følelse av meningsløshet. Dette tilhører vår art. For at depresjon skal klassifdisre som en psykisk lidelse, må den vare minst to uker med deprimert humør eller tap av interesse i nesten alle aktiviteter.Depresjon kan beskrives som en følelse av tristhet, mangel på motivasjon eller sinne, som påvirker ens hverdag.Her er noen av tegnene på depresjon:Gjentakende tanker på død og selvmordMangel på håp og optimisme, eller skyldfølelseLav selvtillitManglende interesse for vanlige aktiviteterLite energiDårlig konsentrasjonsevneEndringer i søvn og appetitt.Det finnes ingen enkel årsak eller

Finnes det spøkelser? Mange tror det. Selv tror jeg at spøkelser finnes på en måte, men ikke på en annen måte. Hva jeg mener med det, vil bli klarere mot slutten av dagens episode. I dag skal jeg tilbake til en tematikk jeg har snakket om før, men også en tematikk som interesserer meg dypt og inderlig. Det skal handle om psyko(myto)logi. I våre store fortellinger finner vi beskrivelser av både spøkelser, monstre, drager og annet skrømt. Er det fortellinger som skal avsløre åndeverden for oss mennesker, eller er det fortellinger som bare har til hensikt å bidra med en litt skremmende underholdning. Det kan også hende at historiene snakker til oss om noe viktig, og at spøkelser og gjengangere faktisk er et fenomen vi må ta hensyn til.Ordet Spøkelse kommer fra middelnedertysk spôkenisse, av spôken, som referert til å «å gå igjen» eller « utføre trolldom»). Spøkelser er også kjent som gjengangere, gjenferd, dauding, skrømt og gespenster i folketroen på paranormale

En journalist fra VG, Andrea Schrøder Karlsen, ringer med noen spørsmål om gjerrige menn. Hun lurer på om de er mindre attraktive for kvinner, og det vet jeg strengt talt ikke så mye om, men jeg kan gjette med litt dra hjelp fra psykologisk teori. Jeg vil anta at gjerrige folk er mindre attraktive som partnere,, rett og slett fordi gjerrighet som regel er forankret i egosentriske tilbøyeligheter, og egosentrisme er på mange måter det motsatte av kjærlighet. I dagens episode skal su altså få høre en samtale om gjerrighet og parforhold. I etterkant har jeg undersøkt dette fenomenet ytterligere, og da kan jeg lese på flere useriøse sider at gjerrige menn gjør det dårlig på dating-fronten. DinSide.no skriver blant annet følgende:Et irriterende fakta for mange ikke-så-veldig-rike menn er at til og med den mest umaterialistiske kvinne innrømmer at hun ikke liker gjerrige menn. Grunnene til dette kan overraske deg. Det har lite med selve pengene å gjøre - for kvinner representerer det dine karaktertrekk.Givende pers

På min Patreon-side, som jeg kaller et «mentalt helsestudio» finner du masse ekstra-materiale fra SinnSyn. Blant annet finner du min første bok «Selvfølelsens Psykologi - Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes» som lydbok. Jeg har lest inn ett og ett kapittel over en periode på ett år, og nå er hele boken tilgjengelig som lydbok. Dermed starter jeg på neste prosjekt, som er å lese inn min andre bok «Jeg, meg selv og selvbildet». Disse bøkene inneholder til sammen over 50 øvelser som er laget for å styrke våre «mentale muskler». Jeg ser at innsikt og selvinnsikt i vårt psykologiske liv er noe vi trenger, og noe mange har, men evnen til å implementere denne innsikten i eget liv, er tilsvarende viktig. Det vi kan må brukes, og jeg mener at øvelser kan hjelpe oss å sette teorien inn i hverdagslivet. Av den grunn fungerer mine to første bøker som en slags «treningsmanual» på mitt «mentale helsestudio». Vi du ha med deg hele «Selvfølelsens Psykologi» og de 20 øvelsene som hører til i denne boka, og nå

Velkommen til en ny episode av SinnSyn og andre del av samtalen mellom forfatter Erlend Waade, pårørende etter selvmord og forfatter Anne Giljebrekke og enhetsleder ved DPS Arendal Hilde Thomassen. I forrige episode snakket vi om selvmord, og nå skal du få høre fortsettelsen. Vi hadde mange spørsmål på agendaen, og jeg tror vi svarte på ganske mange av dem. I tillegg fikk vi nå en rekke spørsmål fra publikum. Vi forsøkte å svare eller reflektere over det som kom av spørsmål, i tillegg til vår egen spørsmålsliste som hadde følgende punkter.Er det noe forskning på hva er de vanligste årsakene til at et menneske velger døden som løsning? Hva er de vanligste metodene?Hva tenker dere om at åpenhet om selvmord i media (og ellers) kan føre til at flere tar livet sitt?Hvilke tegn bør man se etter, hvis man lurer på om noen har selvmordsplaner?Kan institusjoner i psykisk helsevern gå for langt i forhold til å fjerne alt som kan brukes av pasienter som ønsker å ta livet sitt. Er det en&nbs