Store Spørsmål Til Frokost

Kunst- og uttrykksterapi eller bildeterapi handler om å oppdage følelser, kommunisere følelser og finne et uttrykk for psykisk ubehag på en kreativ måte. Terapiformen er spesielt godt egnet for de som har angst og depresjon som følge av undertrykte følelser. Evnen til å kanalisere kraftige følelser på en konstruktiv måte, er et viktig kjennetegn på psykisk sunnhet.Kreativitet kan være forløsende på mange måter. Flere av våre beste forfattere og malere brukte et labilt sinn som den viktigste drivkraft i sine verk. Et indre uhåndterbart kaos kan ofte bli mer begripelig og forvaltningsmessig enklere å ha med å gjøre hvis det får en slags fysisk fremtoning. Med andre ord kan bildeterapi gi kompliserte og forvirrende følelser en mer forståelig form.Siste del av denne episoden var kun en kort vignett fra en lengre forelesning om Sigmund Freud, kastraksjonsangst og psykiske konflikter. Hvis du ønsker å høre hele foredraget, som kun ble presentert med et lite utdrag her mot slutten av episoden, så finner du altså det

Jeg ble kontaktet av Alexander Kristensen fra podcasten «Generelt sett» Litt av målet med podcasten til Alexander (ved siden av hyggelige samtaler) er å gi lytteren bredde i kunnskapsbasen sin, derfor forsøker han i første omgang å snakke generelt, forståelig og overordnet og om rekke ulike temaer.Alexander viste seg å være en veldig hyggelig fyr med en spennende podcast, og vi avtalte et møte. Hans ønske var å snakke generelt om angst og depresjon, noe vi også gjorde i nærmere halvannen time. I forkant la han frem følgende spørsmål han ønsket belyst:- Visste du alltid at du ville bli psykolog? Om du kan fortelle litt om din vei dit du er i dag?- Hvorfor pleier man å snakke om angst og depresjon i samme sammenheng egentlig? - Angst og depresjon er sånne begrep som sikkert for noen blir kastet litt rundt... mens for andre er det blodig alvor. Kanskje vi kan snakke litt om:   -hvor vanlig det er,   -hva som ligger i begrepene og   -litt om "spekteret" om man kan

Hva konstituerer et godt liv? Hvordan blir man lykkelig? Disse spørsmålene er så komplisert, og samtidig så viktig, at de vil hjemsøke denne podcasten så lenge den lever. Jeg forestiller meg, med ganske godt belegg i litteraturen på området, at «det gode liv» også handler om en god balanse mellom velbehag og mening. La oss si du blir tvunget til å se på din favorittserie på Netflix resten av livet. I utgangspunktet er dette noe du gjør med glede, men dersom det blir det eneste du gjør, vil det oppleves uutholdelig kjedelig. Trolig vil du se på serien i noen dager og langsomt oppleve at livet er meningsløst. Egentlig er det så meningsløst å se denne serien dag ut og dag inn, at du kunne like gjerne brukt livet på en middelmådig jobb.I denne episoden (avspilleren øverst) kan du høre et utdrag fra en episode på patreon.com/sinnsyn. Episoden inneholder en ganske konkret øvelse for å oppøve evnen til å leve mer meningsfylt og tilfredsstilende. Jeg har kalt episoden «Øvelse 15 - Den lykkelige balansen».I den e

I møte med andre bringer vi mye til torgs. En del vet vi om, men mye har sneket seg med på lasset. Evnen til å sortere bidrag fra alle parter, legger grunnlaget for en god relasjon.Helvete er andre mennesker skrev Sartre, og denne setningen har blitt et slags slagord for de introverte eller de som har opplevd konflikter i familien. Egentlig er dette sitatet som regel misforstått, men det er unektelig en ganske fin catchfrase.Relasjoner er komplisert, og noen mennesker driver oss til vanvidd. Noen mennesker egger konstant til konflikt, mens andre mennesker er umulig å forstå. Noen mennesker er så hyggelige at det grenser mot irriterende, og noen mennesker er utrolig fascinerende og interessante. Hvordan vi opplever andre, handler like mye om oss som om dem. Relasjonen er det som oppstår i samspillet, og vi kan ikke unngå å legge til vårt eget bidrag. Det er spesielt i de nære relasjonene at det kan oppstå en del friksjon. I dagens episode skal jeg snakke om relasjoner og hvordan vi kan håndtere ulike samspill

I dagens episode skal vi tilbake til Universitetet i Agder og samtalen med filosof Håvard Løkke. Dette blir siste del i denne miniserien om identitet. Hvis du er enda mer interessert i denne tematikken, har jeg tidligere laget to episoder, henholdsvis episode #42 og #43, om identitet hvor jeg snakker om fenomenet fra litt andre vinklinger enn dem du finner i denne serien. I dag får du høre slutten av samtalen med Håvard Løkke og Andre Sundbø Olsen. Vi har nå snakket sammen i over 3 timer, og vi begynner nok å bli litt slitne i hodet. Defor springer samtalen mer, og den er ikke like spisset inn ot identitet som de foregående avsnittene. Jeg tar den likevel med her for å sette punktum for en hyggelig og interessant samtale under mangfoldsuka på Universitetet i Agder. Det er midt i januar 2021, og vi snakker sammen mens Biden blir tatt i ed som ny president i USA.Som nevnt er identitet også knyttet til kjønn, politiske ståsteder, religiøse overbevisninger og mange andre ytre eller kulturelle faktorer. Disse

Følelsen av sammenheng og identitet kan forstyrres av et svært svingende følelsesliv. Hvem er jeg når følelsene og tankene jeg har i dag, er diametralt motsatt av dem jeg hadde i går?Vi fortsetter samtalen på Universitetet i Agder, og tema er identitet. Jeg snakker med filosof Håvard Løkke og filosofistudent Andre Sundbø Olsen. Denne gangen innleder vi med en diskusjon rundt alvorlige psykiske plager og identitet. Vi snakker spesielt om ustabil personlighetsforstyrrelse av borderline type. Spørsmålet er om en person som føler så sterkt, og svinger mye i sine følelser, opplever en mindre grad av kontinuitet i seg selv, og at dette avstedkommer en følelse av en usammenhengende og svak identitet. Sterke følelser farger våre perspektiver, og når følelsene svinger kraftig, svinger våre oppfattelser og meninger tilsvarende, og en slik tilstand skaper en følelse av psykisk uforutsigbarhet som er vanskelig å sjonglere, spesielt i relasjoner.Jeg vil begynne dagens episode med en kort introduksjon til denne såkalte per

Våre opplevelser av oss selv og verden filtreres gjennom et slags psykisk operativsystem som er installert og modifisert i takt med våre tidligere erfaringer. Har man opplevd mye kritikk, mobbing og svik, møter man ofte nye mennesker med mistenksomhet og mistillit. En slik innstilling kan holde andre mennesker på avstand og hindre fortrolige relasjoner. Den sviktede personen får sånn sett bekreftet sitt perspektiv som forteller at andre mennesker ikke bryr seg og vil komme til å trekke seg unna. Dermed blir personens mistenksomme tolkningsmønster en slags selvoppfyllende profeti som former hans sosiale virkelighet og gjør ham ensom. På ett eller annet nivå er summen av alle våre tilbøyeligheter, våre typiske reaksjoner, tenkemåter og atferdsmønstre, nettopp det som kjennetegner oss, og dermed en variant av det vi kjenner igjen som en del av vår identitet - Altså en type karaktertrekk som viser seg å være ganske vedvarende.Vi har alle et psykisk operativsystem som dikterer vår selvoppfattelse og livsperspektiv

Hvordan starte en umulig samtale? Cornelius går på videregående, spiller fotball og fester med venner. Han er snart atten, livet har egentlig gått fint til nå. Men en dag blir han kvalm, og det går ikke over. Han aner ikke hva det kommer av, men skjønner at han ikke er syk. Etter litt går det opp for ham: Han er redd. Men hva skal han gjøre når han er «for frisk» til å få hjelp, og for syk til å finne ut av alt på egen hånd? Jeg har lest boken «Litt redd, bare» av Alexander Kielland Krag (tippoldebarnet til Alexander Kielland, som altså er en av de fire store i norsk litteraturhistorie). Jeg møtte Alexander på biblioteket i Kristiansand. Vi skulle snakke om angst med hans nye bok som bakteppe. Alexander viste seg å være en særdeles klok og hyggelig ung mann, og han er åpenbart en dyktig forfatter. Boken han har skrevet, som er hans andre bok, er en personlig og nær historie om å oppleve angst for første gang. Det er en bok om å være redd, om frykten for å miste seg selv, og om hvor vanskelig det er å åpne seg

En traumatisk hendelse påvirker oss dersom den får stor plass i vårt psykiske liv. Dersom vi klarer å dempe hendelsens avtrykk, kan vi leve videre uten symptomer.På forskning.no kan vi lese en artikkel som forteller at minnene om en traumatisk hendelse, som blir et referansepunkt i livet ditt, kan forlenge lidelsene. Det viser forskning på personer som var på jobb i regjeringskvartalet 22. juli 2011.Blant dem som var på jobb da bomben eksploderte utenfor regjeringskvartalet, opplever noen hendelsen som et referansepunkt og et vendepunkt i livet. For andre har ikke hendelsen fått en så sentral del i livshistorien.Forskere kaller dette fenomenet sentralitet. Nå viser forskning at det er en klar sammenheng mellom sentralitet og høyere nivå av posttraumatisk stress (PTSD).Mange som gjennomgår noe dramatisk, føler at hendelsen blir et slags vendepunkt. De opplever at de ser annerledes på verden etter det som skjedde. Fra tidligere forskning vet vi at sterke emosjonelle opplevelser oftere blir sentrale i

Vi ser oss selv og verden fra et bestemt perspektiv. Vi må ha et sted å stå for å betrakte noe, men det er ikke sikkert at vi har den beste utsikten. Veien ut av et snevert perspektiv, går via en analyse av dette perspektivet. Når vi undersøker våre egne oppfattelser, kan vi oppdage mangler, misforståelser og forvrengninger som også påvirker vår selvoppfattelse og til syvende og sist vår identitet. Dersom vi oppdager store misforståelser i vår egen oppfattelse av oss selv, risikerer man det som kalles en identitetskrise.Identitetskrise er et uttrykk skapt av den tyske psykologen Erik H. Erikson på 1920-tallet. Erikson forsøkte å videreføre Freuds teorier om barndommen til ungdomsstadiet, og skapte ordet for å beskrive unges problemer med å føle tilhørighet. Denne betydningen spredte seg i etterkrigstiden fra psykologien til samfunns- og humanvitenskapene og har blitt tatt opp i dagligspråket siste 30-års tid. Identitetskrise betyr i praksis at en person ikke finner seg helt til rette

Jeg har selv utbasunert min motstand mot NPM i flere episoder her på SinnSyn, er du spesielt interessert, kan du få med deg dette i episoden som heter #124 – Pseudoarbeid og pakkeforløp kveler oss. I den episoden snakker jeg mye om at pseudoarbeid er meningsløse arbeidsoppgaver. I psykisk helse er vi pålagt så mange prosedyrer og dokumentasjonskrav at halvparten av det vi gjør ikke kommer pasienter til gode. Vi drukner i pseudoarbeid.På grunn av min harme i ulike kronikker, fikk jeg til slutt selveste Bent Høie i tale, uten at det førte med seg noen form for endring eller enighet. Det kan du høre mer om i episode #127 – Irritert og nervøs med Bent Høie. Der klager jeg på at Arbeidslivet er infisert av byråkrater og mellomledere, hvis eneste oppgave er å påse at andre ikke sluntrer unna. Det medfører så mye kontroll og målinger at man ikke får tid til å gjøre jobben sin.Selve spydspissen i New Public Management, slik den rammer oss rett i hjertet i psykisk helsevern, heter pakkeforløp, og det har jeg angr

Velkommen til andre del i miniserien om identitet. Jeg snakke videre med filosof Håvard Løkke på Universitetet i Agder. Det er Philosophia, linjeforeningen for filosofistudentene på UiA, campus Kristiansand, som arrangerte og planla denne samtalen om identitet. Andre Sundbø Olsen var ordstyrer, men han slapp nesten ikke til.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags

Å bruke sosiale medier er som å leve i behaviorismens bur - Du blir observert, analysert og manipulert, og du fungerer som ufrivillig salgsvare for teknologi-giganter.Sosiale medier er ikke noe som bare innvaderer vår verdighet, moral, følelser og privatliv, men det fratar oss i tillegg fornemmelsen av å være et unikt menneske. På de digital-sosiale plattformene er du ikke noe annet enn et kjøtt-vesen diktert av mentale algoritmer som bestemmer din atferd. Algoritmene kan hackes og du kan styres på linje med en hvilken som helt annen teknologisk duppedings. Hvis du vil ha sjelen din tilbake, må du nesten slette Facebook. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information

Dette er første episode i en serie om identitet. Ordet Identitet kommer fra det latinske idem, som betyr «det samme», og det refererer til aspekter ved en person (eller fenomen) som antas å være mer bestandig eller uforanderlig over tid.I dagligspråket har begrepet to adskilte betydninger. I snever betydning refererer det til muligheten for å sikre entydig identifikasjon av en person. Det handler om å legitimere seg i kraft av personnummer eller annet legitimasjon som identifikator for å sikre at det refereres til riktig individ. Det er ikke denne typen identitet jeg skal snakke om i denne serien, men snarere identitet i en mye videre forstand. Sammen med en usedvanlig hyggelig filosof skal vi forsøke å dykke ned i ulike forståelser av identitet som kulturelt og psykologisk uttrykk for det som en person oppfatter seg selv som, eller av andre oppfattes som (relativt) konstant. Ordet betegner da hva en person føler tilhørighet til og ikke minst hvordan de overordnet sett forstå seg selv og s

Ambisjon betyr plan eller mål for noe. Man kan for eksempel ha store eller høye ambisjoner for karrieren sin, eller ha ambisjoner om å bli forfatter. En person som har ambisjoner, er ambisiøs. Det hender vi møter mennesker som brenner for noe. Det er noe vitalt og engasjerende ved denne typen mennesker. De bærer på en sterk motivasjon, og denne motivasjonen synes viktig for å leve et liv med retning og mening. Kanskje tror vi at disse menneskene er født sånn, men de fleste studier og psykologiske teorier mener at dette er noe man kan utvikle, og ikke noe man enten har eller ikke har. Akkurat som kondis er noe man kan trene opp, er motivasjon en psykologisk egenskap som kan oppøves.En ambisjon er rett og slett det man gjør når man velger å følge en bestemt retning i livet. Man søker mot noe større, ønsker å vokse, og vil gjennom erfaring, trening og standhaftighet nærme seg sine mål og ambisjoner. Uten ambisjoner er livet som et havarert skip som flyter målløst rundt på et uendelig hav. Med ambisjone

I dagens episode skal jeg innlede med en tenker som påstår at det er grunn til en viss optimisme. Han heter Steven Pinker, og han mener at det går ganske godt på flere områder her på planeten.Steven Pinker har skrevet flere bøker om tingenes tilstand, og han påstår altså at verden har det bedre enn man kanskje skulle tro. I boken «Enlightenment Now» viser han oss hvordan vi er beheftet med en såkalt negativitets-bias eller tankefeil. Det vil si at vi i langt større grad legger merke til og henger oss opp i alt som er negativt og potensielt sett farlig. Det har en overlevelsesverdi å være oppmerksom på trusler, men det kan også gi oss et unødvendig pessimistisk livssyn. Innledningen til dagens episode baserer jeg på boka til Pinker.Han begynner å fortelle oss at nyhetene kjemper om vår oppmerksomhet, og da er det lurt å ha overskrifter som til en viss grad spiller på trusler og farer. Derfor er nyhetsbildet preget av en slags krisemaksimering. Det er ikke slik at det som kommer i norske nyheter ikke stemmer, m

Intimitet, kvalitetstid, aksept og god selvfølelse er et utvalg ingredienser som må til for et godt parforhold. I tillegg bør forholdet understøttes av et nevrokjemisk klima i hjernen hvor det er rikelig med dopamin og fenetylamin. Ikke den enkleste oppskriften i den psykologiske kokeboka.Paula Hall snakker om at intimitet er viktig i et parforhold. Hun differensierer mellom emosjonell, intellektuell og fysisk intimitet. Det handler om å være åpen med hverandre om følelser og behov, kjenne hverandres måter å resonnere, reflektere og tenke på (intellektuell intimitet) og det handler om berøring og sex, altså den fysiske intimiteten. De fleste parforhold er gode på noen områder, men kan forbedres på andre. Alle områdene er like viktige, og derfor er det avgjørende å kjenne til nyansene i den intime delen av våre nærmeste relasjoner. Litt senere i boka til Paula Hall tematiseres evnen til å akseptere forskjeller. Det er kanskje en selvfølgelighet, men forskningen til blant andre ekteparet Gottman (to ledend

Med ordenspatologi er man kontrollerende, bekymret, ufleksibel og rigid. Med kaospatologi er man utsvevende, impulsiv og grenseløs. En balanse mellom orden og kaos er viktig for en godt liv.Vi engasjerer oss i spill for å gi livet et skinn av mening, men spillene har flere funksjoner. Blant annet bidrar de med forutsigbarhet. Disse tankene slo meg sist gang jeg besøkte alternativmessen. Jeg ble sittende i et telt med en spåkone. Hennes styrke er at hun kan lese fremtiden i dine hender. Hun gjør det uforutsigbare forutsigbart, og det er mange villig til å betale mye for. Alt som er usikkert, skremmer oss. Plutselige hendelser kan sette oss helt ut av kurs, og det stiller store krav til omstilling og fleksibilitet. Vi liker alt som er forutsigbart, og de som selger forutsigbarhet, har utvilsomt en god forretningsidé.Ett av menneskets mest grunnleggende problem handler om hvordan vi skal leve i en verden hvor vi ikke kjenner alle fakta. Ofte er det slik at vi mangler den informasjonen vi ønsker oss mest. Eksempe

Man begår ikke selvmord to ganger, og derfor er døden det mest alvorlige valget som finnes. Jeg mener at en slik beslutning aldri er godt nok gjennomtenkt. Jeg har hørt folk si at døden er som en nødutgang i livet. Uten muligheten for selvmord, vil de leve med en slags kronisk livsklaustrofobi. Komiker og programleder Bill Maher mener at selvmordet er en slags protest mot Gud. Beskjeden til Gud er tydelig: Du kan ikke sparke meg, jeg slutter! Å gi opp livet er et valg mellom 600 og 700 mennesker tar i Norge hvert år. Det er et katastrofalt valg, og jeg mener at det alltid er mulig å finne en vei ut av mørket, men ofte trenger man en veiviser.I dagens samtale om selvmord snakker jeg med Anne Giljebrekke. Hun har skrevet boken «Å miste en sønn i selvmord». Denne boken skrev hun kort tid etter at sønnen tok sitt eget liv sommeren 2019. Parallellt med å skrive boken har Anne startet Selvmordspodden som er en podcast med et bestemt formål - forhindre at unge menn tar sitt eget liv. Jeg anbefaler alle å lytte

I dagens episode skal jeg snakke om vennskap og relasjoner. Dette er et stort felt, og her er det mye å si. Dagens episode skraper litt i overflaten, men tematikken vil dukke opp igjen i senere episoder, både her på den åpne podcasten, og på patreon.com/sinnsyn hvor du kan tegne et abonnement for å få flere episoder og masse ekstramaterialet fra denne podcasten. Før jeg åpner for fri refleksjon rundt «vennskapets psykologi», skal jeg kort innom Big Bang Theory hvor Sheldon visstnok har funnet algoritmen for vennskap. Det er fascinerende når noen med autistiske trekk begynner å regne på hvordan man utvikler gode relasjoner. Kanskje er han inne på noe viktig.Det siste segmentet i denne episoden er kun et kort utdrag fra en lengre refleksjonsrunde omkring vennskapets psykologi. Hva kjennetegner et godt vennskap? Hvordan blir man en god venn? Vennskap er noe av det viktigste vi har. Det kan fungere som bærebjelker som holder oss oppe når livet virker håpløst eller katastrofalt. Venner er våre livliner inn til liv