Store Spørsmål Til Frokost

Selvkritikk, eller tendensen til å være opptatt av egne feil og mangler, kan være en sunn måte å øke selvbevissthet og oppnå personlig vekst, men det kan også vise seg å være en alvorlig barriere for ens selvfølelse, selvtillit og sjelefred. Selvkritikk kan imidlertid bidra til at vi lærer av feil og skjerper oss på områder vi må utvikle, men i det selvkritikken blir overveldende, og de kritiske stemmene får hegemoni i vårt eget hode, vil selvkritikken gjøre langt mer skade enn godt.Selvkritikk oppleves vanligvis som negative indre tanker om seg selv, eller mer spesifikt om ens oppførsel eller egenskaper. Når selvkritiske tanker gjelder bredt i stedet for å fokusere på en bestemt oppførsel, kan det være mer sannsynlig at de påvirker trivsel og livskvalitet på en nedslående måte.Her er noen eksempler på selvkritisk babling som til stadighet får overtaket i menneskers indre liv:"Jeg er en fiasko.""Jeg kan ikke gjøre noe riktig.""Jeg er ikke bra nok.""Jeg blir aldri bedre.»her er noen andre eksempler på selvkrit

Når oppimot 700 mennesker tar livet sitt, og ti ganger så mange prøver, vil også ti til tyve ganger så mange bli berørte i rollen som pårørende og venner av personen som tar eller forsøker å ta sitt eget liv. Med andre ord er tusenvis av mennesker berørt av selvmord her til lands hvert eneste år. I dagens episode skal jeg snakke med tre mennesker om selvmord. Det var et arrangement på Teateret i Kristiansand i regi av Mental helse. Det kom i kjølvannet av verdensdagen for psykisk helse 2020 som hadde overskriften «Spør mer». Verdensdagen var sentrert rundt en oppfordring til alle om å spør mer til andres liv og utfordringer. Det var også en oppfordring til å spørre mer om folk er så nede at de vurderer selvmordet som eneste utvei. Skal vi egentlig spørre oftere og tydeligere til noen som sliter, om de har tenkt på å ta livet sitt? Er det riktig for alle å spørre om det? I hvilke situasjoner passer det å spørre? Hva med de som absolutt ikke vil snakke om det fordi det er å dø de vil? Er det både gode og dårlig

Velkommen til en ny episode i serien som heter Shots av SinnSyn. Shots av SinnSyn har også blitt en egen podcast, og den finner du der du hører på podcaster. Her får du små komprimerte og poengterte argumenter fra psykologiens verden. I små vignetter forsøker jeg å oppsummere noen av de viktigste poengene fra podcasten SinnSyn. Jeg er ambivalent til å bruke sosiale medier som kanal, men har tenker at følgende klisjé er ganske riktig: If you cant´t beat them, join them! Når jeg lager en episode på SinnSyn, bruker forholdsvis mye tid på research, og jeg skriver lengre tekster som inneholder de poengene jeg vil ha frem. Det er ikke plass til det jeg vil si på Facebook, Instagram, Twitter og TikTok, men kanskje kan du likevel få noe fornuftig ut av mine oppsummeringer på 1 minutt. Hvis du synes at en enkel tematikk er interessant, vil du også ha muligheten til å koble deg ut av det sosiale mediet og inn på en podcast-app for et dypere dykk i et lengre format som tar deg inn i menneskets psykologiske avkroker

Gratulerer med dagen. Denne episoden publiseres på selveste 17. mai. På denne dagen i 1814 ble Norges Grunnlov datert og undertegnet av presidentskapet i Riksforsamlingen på Eidsvoll, og over 200 år senere feirer vi dagen med pølser, is og potetløp. Det er fascinerende. Det er ikke så mange land som feirer seg selv på denne måten. For de positive og lettsindige er dette en dag full av hygge og hurrarop, mens skeptikere føler at feiringen stinker av nasjonalisme og selvgodhet. Jeg har det stort sett hyggelig på denne dagen, men husker at jeg skammet meg litt da jeg bodde i Danmark og gikk i et forholdsvis kort 17. mai tog i Aalborg. Danskene synes det var en merkelig tradisjon. Jeg håper uansett at du får en fin dag i dag, og selv om det er 17. mai, er det også mandag, og det betyr en ny episode av SinnSyn. Jeg lager derfor en liten 17. mai episode. Den blir ikke direkte dedikert til 17. mai tematikk, men den inneholder litt snakk om musikk-korps, og da tenker jeg vi er i passe 17. mai ånd. I dagens episo

For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Etter at jeg har jobbet meg gjennom alle kapitlene i Selvfølelsens Psykologi, går jeg videre med min neste bok, Jeg, meg selv og selvbildet. Den er også full av øvelser og tips

Kan vi forbedre oss?Empati og innlevelse i andre er en egenskap man sannsynligvis kan trenes opp. Som nevnt tidligere, er det i utgangspunktet viktig at man er godt kjent med sin egen “psykologiske dybde”. I bøkene jeg har skrevet om psykologi og selvutvikling, er mindfulness et gjennomgående tema. Mens mindfulness er en øvelse hvor man tilstreber å hvile som en observatør til sitt eget sinn, er psykoterapi en mer aktiv analyse av det samme sinnet. Man kan si at meditasjon er observerende, ikke-dømmende og ikke intellektuelt betinget, mens psykoterapeutisk selvinnsikt er analyserende og fortolkende. Begge deler handler om å observere sitt indre liv, og dermed trener man opp en slags introspektiv oppmerksomhet. Når man er godt kjent med sitt eget indre liv, både ved hjelp av psykologisk selvinnsikt og meditative teknikker, har man ofte opparbeidet seg mer «emosjonell kompetanse» som man kan dra veksel på i møte med andre. Det viser seg at de som er gode til å se seg selv, ofte er tilsvarende gode til å se andr

Jeg har snakket med Tone Nordmann-Eide om følelser. Hun har nemlig skrevet en bok om tema som heter Følelser – kjennetegn, funksjon og vrangsider. I denne boken utforsker hun 12 av våre mest sentrale følelser ut ifra sentrale teorier, forskning og klinisk praksis der menneskets følelsesliv står i sentrum. Du lærer hvordan følelser – eller mangel på følelser – kan styre menneskers hverdag, deres relasjoner og sosiale liv.Tone går igjennom hvordan disse følelsene – kjærlighet, interesse, glede, redsel, sinne, tristhet, avsky, skam, skyld, sjalusi, misunnelse og forakt – utvikles og erfares, hvilket budskap de har og hvordan de kommer til uttrykk. I tillegg viser boken hvilke konsekvenser det kan få for vår fungering når den følelsesmessige utviklingen hemmes eller forstyrres.Følelser er først og fremst skrevet for deg som tar profesjonsutdanningen i psykologi eller for deg som tar master- eller videreutdanning innen psykologi og psykisk helsearbeid. Boken vil også være et nyttig oppslagsverk for psykologer

For den psykologisk interesserteTakk for at du hører på SinnSyn og takk til alle dere som nå støtter dette prosjektet på Patreon. Som de fleste vet, har jeg en Patron-side jeg kaller et «mental treningsstudio». Det er rett og slett en plattform hvor du finner masse ekstramateriale fra SinnSyn. Du finner flere episoder, videomateriell, mentale treningsøvelser og ikke minst mine bøker i lydbok versjoner. Hver måned leser jeg nye kapitler fra "Selvfølelsens Psykologi", "Jeg, meg selv og selvbildet" og etterhvert vil jeg starte på "Psykologens journal". Når du hører dette, finner du i alle fall hele Selvfølelsens Psykologi tilgjengelig som lydbok på Patreon, og det er jeg som leser. Hver måned legger jeg altså ut nytt materiale på Patreon, og alt sammen blir tilgjengelig for medlemmene på det «mentale treningsstudio». Dersom du finner verdi her på SinnSyn, og har lyst og mulighet til å støtte dette prosjektet, så kan du altså gå inn på Patreon med et selvvalgt beløp, og det trenger ikke koste mer enn en

Det er mange måter å «hacke» et menneske på. Vi er sårbare for manipulering, bedrag og selvbedrag. Min mening er at religiøse sjarlataner er av verste sort.I «Psykologens Journal» forsøker jeg å leve meg inn i perspektiver på døden, livet og ikke minst hva vi skal tenke om vår egen plass i kosmos. I denne boken setter jeg livets store spørsmål under lupen, og jeg gjør det i møte med mennesker som tenker annerledes enn meg selv, nærmere bestemt i møte med mennesker som tror på en eller annen form for Gud. Jeg har lært mye om meg selv og religion i mitt forholdsvis langvarige prosjekt hvor «psykolog-ateisten» forsøker å utfordre egne synspunkter gjennom deltakelse i kristenlivet. I dag har jeg mer respekt for tro, mer forståelse for tro,og jeg er ikke like ampert innstilt til en åndelig overbygning på livet. Jeg er imidlertid fortsatt jævlig forbanna på variasjoner av kristendom som åpenbart skader og utnytter mennesker i vanskelige situasjoner. Det er tema for dagens episode. Jeg skal først lese et utdrag fra

Hva vil det egentlig si å være opplyst? Jeg tror det handler om å innse at kompleksiteten i tilværelsen er så høy at det ikke er plass til en fullstendig begripelse i et enkelt hode. Alle som tror de har «sannheten» har som regel bare funnet to brikker som hører sammen i et gigantisk puslespill. Jeg står for at alt vi tenker og føler i beste fall er litt riktig. Kanskje vi har skjønt en sammenheng som tidligere var utilgjengelig for oss, men å tro at vi har hele bildet, er som regel et symptom på at vi befinner oss på Mount Stupid - Altså et sted hvor vi tror vi har lagt hele puslespillet, uten å vite at vi mangler tusenvis av brikker. Vi ser ikke de brikkene vi ikke har, og dermed er vi blinde for nyansene i et felt vi påberoper oss å forstå fullt og helt. Hvis vi hele tiden mangler noen brikker, betyr det at vi må pusle hele livet, og for meg er det en ganske spennende tanke. Bildet kan stadig bli større, og siden verden er så kompleks at vi aldri vil klarer å pusle en eksakt modell, betyr det at vi alltid

Dette blir nok en episode i serien om negative leveregler.Noen mennesker sliter med ubevisste mønster som styrer livet inn på blindveier og hindrer en tilfredsstillende livsførsel. I denne artikkelen skal vi se på hvordan man kan motbevise eventuelle negative ideer og følelser vi har installert i vårt psykiske operativsystem. Dette er det tredje punktet i vår artikkelserie om endring av negative livsmønster. Før vi går mer spesifikt inn på hvordan man kan motbevise egne livsperspektiver, tar vi en kort oppsummering av hva fenomenet ”negative livsmønster” egentlig er for en størrelse. Kort sagt handler det om at fortiden lever i nåtiden. Alt vi foretar oss, og alt vi opplever, skjer i lyset av tidligere erfaringer fra eget liv. For den psykologisk interesserteTakk for at du hører på SinnSyn og takk til alle dere som nå støtter dette prosjektet på Patreon. Som de fleste vet, har jeg en Patron-side jeg kaller et «mental treningsstudio». Det er rett og slett en plattform hvor du finner masse ekstramateriale

Alterantivbransjen opererer med behandlingsmetoder som ikke får plass i offentlig helsevesen. De møter sterk motstand og skepsis fra skolemedisin, og kanskje med god grunn? Kravet til behandling er at metodene kan etterprtøves. Hvorfor vil ikke de alternative la noen gå etter dem i sømmene? For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøke

Skriving krever at vi strukturerer tankene våre. Det kan fungere som en mental opprydning. Skriving kan hjelpe oss å tenke klarere, og når vi tenker klarere, kan vi uttrykke oss mer presist. Presise uttrykk kan gi oss en større oversikt eller innsikt, noe som videre er avgjørende for vekst og utvikling. Jeg anbefaler skriving som en verdifull selvhjelps-teknikk.For den psykologisk interesserteTakk for at du hører på SinnSyn og takk til alle dere som nå støtter dette prosjektet på Patreon. Som de fleste vet, har jeg en Patron-side jeg kaller et «mental treningsstudio». Det er rett og slett en plattform hvor du finner masse ekstramateriale fra SinnSyn. Du finner flere episoder, videomateriell, mentale treningsøvelser og ikke minst mine bøker i lydbok versjoner. Hver måned leser jeg nye kapitler fra "Selvfølelsens Psykologi", "Jeg, meg selv og selvbildet" og etterhvert vil jeg starte på "Psykologens journal". Når du hører dette, finner du i alle fall hele Selvfølelsens Psykologi tilgjengelig som lydbok på&n

Jeg har gjestet en podcast som heter Alternatid - Altså et ordspill på alternativ. Det er to jenter, Kaja og Vilde, som undersøker ulike temaer knyttet til kropp, sinn og sjel. Det ligger i navnet på podcasten at de ikke er fremmede for å bevege seg litt i ytterkanten av mainstream akademia. Jeg er heller ikke redd for å være litt i periferien av «the establishment», men jeg har en iboende skepsis knyttet til det alternative markedet av helbredende terapier og produkter. Jeg vil begynne dagens episode med et utdrag fra samtalen med Kaja og Vilde, og deretter skal jeg snakke litt om forholdet mellom spiritualitet og vitenskap. Jeg skal innom både Snåsamannen og Märtha Louise, men jeg skal først og fremst argumentere for at spirituelle opplevelser kanskje bør ha en litt mer stueren plass i helsevesenet, og kanskje spesielt i psykisk helsevern. For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel&nb

Er det du som bestemmer hva du skal tenke og føle? Eller gjør hjernen akkurat som den vil? Hvis den gjør som den vil, hvorfor plager den oss? Dette er sentrale spørsmål som psykologien har beskjeftiget seg med siden fagets opprinnelse. Kanskje kan vi opparbeide oss litt mer bestemmelsesrett på det som foregår i vårt mentale maskineri, noe som kan gi oss ganske store helsegevinster, i alle fal bedr psykisk helse og et mer harmonisk liv. For den psykologisk interesserteTakk for at du hører på SinnSyn og takk til alle dere som nå støtter dette prosjektet på Patreon. Som de fleste vet, har jeg en Patron-side jeg kaller et «mental treningsstudio». Det er rett og slett en plattform hvor du finner masse ekstramateriale fra SinnSyn. Du finner flere episoder, videomateriell, mentale treningsøvelser og ikke minst mine bøker i lydbok versjoner. Hver måned leser jeg nye kapitler fra "Selvfølelsens Psykologi", "Jeg, meg selv og selvbildet" og etterhvert vil jeg starte på "Psykologens journal". Når du hører dette

God selvfølelse, gode relasjoner, en følelse av selvstendighet og mestring, trygghet og evnen til å uttrykke oss fritt og åpent, er avgjørende for et godt liv.Mangler og svik gjennom oppveksten kan gi dype «psykiske sår» som gir gjenklang utover hele livsløpet. Ubevisste mønster styrer måten vi tenker, føler og handler på, men hvordan utvikles de?For den psykologisk interesserteTakk for at du hører på SinnSyn og takk til alle dere som nå støtter dette prosjektet på Patreon. Som de fleste vet, har jeg en Patron-side jeg kaller et «mental treningsstudio». Det er rett og slett en plattform hvor du finner masse ekstramateriale fra SinnSyn. Du finner flere episoder, videomateriell, mentale treningsøvelser og ikke minst mine bøker i lydbok versjoner. Hver måned leser jeg nye kapitler fra "Selvfølelsens Psykologi", "Jeg, meg selv og selvbildet" og etterhvert vil jeg starte på "Psykologens journal". Når du hører dette, finner du i alle fall hele Selvfølelsens Psykologi tilgjengelig som lydbok på Patreon, og

Få med deg alt på PatreonSiste del av denne episoden var kun et lite utdrag fra et foredrag om negative leveregler. Synes du denne tematikken er interessant, finner du en egen episode om nettopp dette på min Patreon-side. Det er episode #18 som heter «Det du trenger for selvrealisering». Fordi vi er mennesker tror jeg de fleste av oss har noen mindre attraktive egenskaper som kanskje er kimen til både stress, usikkerhet og dårlige relasjoner. Jeg mener imidlertid at det er mye man kan gjøre for å bli den personen man ønsker å være. Jeg tror nærmest det er et slags moralsk imperativ og se for seg en variant av oss selv som er litt rausere og mer harmonisk enn den vi lever som nå. Ikke bare for vår egen del, men for alle de som har med oss og gjøre, og kanskje spesielt våre nærmeste og eventuelt våre barn. Dette sorterer delvis under det jeg tidligere sa med hensyn til å sette seg mål og visualiserer sin fremtid. I alle fall er ønsket om psykologisk utvikling, eller mental trening, mer innsikt og en l

Dette blir det fjerde vorspielet hvor jeg serverer shots av SinnSyn. Tanken er at dette fungerer som en rask oppsummering og repetisjon for dere som er faste lyttere av SinnSyn, mens det fungerer som en introduksjon til tematikken på denne podcasten for nye lyttere. Lydefilene er hentet fra mine stunts i sosiale medier hvor jeg forsøker å lage korte videoer som dramatiserer det jeg anser som de viktigste poengene fra psykologifaget og denne podcasten. Nå finner du også en egen podcast du kan abonnere på i iTunes hvor jeg publiserer shots av SinnSyn på 1 minutt. Har du skikkelig dårlig tid, og trenger et innspill, kan du altså få et lite mentalt støt via shots av SinnSyn. Målet med disse små vignettene var i utgangspunktet å vinne litt mer terreng i de sosiale mediene. Blant annet på Instagram hvor maks lengde på en video er 1 minutt. Jeg innbiller meg at flere kunne kommet til podcasten dersom jeg klarer å skape litt interesse for faget på de mest brukte sosiale plattformene. Samtidig har jeg en tanke om at u

Erlend Waade (f. 1954) er fra Trondheim, men har bodd mesteparten av livet i Kristiansand. Han er gift, har tre barn, og er morfar til fire barnebarn. I sitt yrkesaktive liv har han hovedsakelig jobbet som kateket i Folkekirken. Men han har også vært lærer i ungdomsskolen og Voksenopplæringen. Han er nå uføretrygdet pga. psykiske lidelser, men er mye med i frivillig arbeid, spesielt blant ungdom og innvandrere. Han har meninger om mye, og skriver kronikker og artikler i ulike aviser, samt på sin egen blogg: himmel-jord.com. Jeg opplever at Erlend er et godt, åpent og innsiktsfullt menneske, og jeg likte godt samtalen vi hadde en formiddag i mars 2021. Her får du høre en samler om Erlends bok, og du som følger SinnSyn, har sannsynligvis hørt fra Erlend i tidligere episoder her på podcasten.I dagens samtale snakker vi først og fremt om den nye boken til Erlend, men vi snakker også ganske mye om kart som viser vei til nye former for mening eller erkjennelser. Både Erlend og jeg har lest mye av Jordan Peterson, o

Forholdet mellom en passiv og en aktiv holdning til eget liv, er ikke så lett å se, men forskjellen er som den mellom et meningsløst og et meningsfullt liv. Interesse og nysgjerrighet er egenskaper som blomstrer i fraværet av frykt. Skal vi klare å leve et rikt liv, må vi forstå hvordan frykt spiller inn i vårt liv. Frykt er en følelse alle har, men noen har så mange vonde erfaringer at de lever på en undertone av frykt hele tiden, også i situasjoner som ikke er farlige. Derfor handler mye selvutvikling om å forstå og regulere egen frykt i møte med livets opp- og nedturer. Det jeg har klart å lire av meg i denne litt korte episoden, høres fornuftig ut i mine ører, men det kan hende du tenker annerledes. Det kan også tenkes at dette er gode ideer, men veien fra idé og teori til levd liv, kan være knotete. Hvis du er er litt over middels interessert i psykologis og filosofi, og ikke minst hvordan disse fagene kan brukes som verktøy i eget liv, så håper jeg at du vurderer et medlemskap på mitt men