Bobcast

Marie Amdam og Sondre Thorbjørnsen har storfint besøk fra Sverige i «Den gode samtalen». Selveste Åsa Linderborg er gjest! Hun er kulturredaktør i Aftonbladet, historiker, forfatter og kulturskribent. Vi snakker om politikk, feminisme, litteratur, og ikke minst - LIVET!

Ubrukelig skjellsord eller viktig maktkritikk? Alle er enige om at kulturmannen finnes. Men ingen vil vedkjenne seg å være ham, skrev Morgenbladet i starten av året. Sosiolog og komiker Harald Eia hadde derimot noen måneder før i en tekst på NRK Ytring kommet med en innrømmelse der han hevdet at “Sannheten er at det menn gjør interesserer oss mer enn det kvinner gjør. Ros fra damer er rubler. Mennenes anerkjennelse: dollar” og fikk mye anerkjennelse for å beskrive fenomenet, men også kritikk for å ikke komme med forslag til hvordan dette kunne endres. Den svenske professoren, feministen og forfatteren Ebba Witt-Brattström har skrevet mye om kulturmannen og hevder at dette ikke er en privat kamp, men en høyst nødvendig og intellektuell kamp for å løfte kvinners marginaliserte arbeid. Harald Eia og Ebba Witt-Brattstöm møtes til samtale. Er kulturmannen et problem? Hva kan gjøres med han? Finnes kulturkvinnen? Og hva kan kulturmannen si oss om vår samtid? Ordstyrer er kritiker og journalist Silje Stavrum.

Yahya Hassan ble i 2013 utgangspunktet for en litterær og politisk mediestorm, da hans debutdiktsamling Yahya Hassan ble solgt i mer enn 100.000 eksemplarer. På rekordtid ble han en omsvermet person i den danske offentligheten, og både venstre- og høyrefløyen forsøkte å ta hans kritikk av innvandrermiljøene til inntekt for deres egne synspunkter. Men hvordan skal vi forstå Yahya Hassans vei gjennom dansk politikk, når boken mest av alt handlet om en ung manns kamp for at være seg selv og et oppgjør med alt det han kjente? Danske Christian Johannes Idskov er redaktør av Salon 55. Han er også tilkoblet Politiken som kritiker og skribent, og holder her foredrag om Yahya Hassan. Arrangementet ble til i samarbeid med tidsskriftet Vagant, og fant sted under bibliotekets Skandinavia-fest.

Etter lang tids systematiske undersøkelser har kulturjournalist i Dagsavisen, Bernt Erik Pedersen, funnet svaret: "I Am The Cosmos" av Chris Bell, eks-Big Star, er verdens tristeste sang. Så hvorfor er denne sangen så universelt sørgelig? Og hvorfor måtte Scarlett Johansson komme og ødelegge den? Hør den uendelig triste historien om Chris Bell, og noen tanker om hva som gjør en trist sang trist. Etter et innledende foredrag av Bernt Erik Pedersen, kan du høre Pedersen og musikkanmelder i Morgenbladet Ingrid Ovedie Volden i en samtale ledet av Anette Basso.

Det er ikke lenger en hemmelighet at narkotika spilte en betydelig rolle under andre verdenskrig. Med boken «Hitlers rus» undersøker den tyske journalisten og forfatteren Norman Ohler narkotikabruken og -misbruken i Det tredje riket. Boken er den første omfattende studien av temaet. Her snakker Ohler om narkotika i Det tredje riket med litteraturviteren og oversetteren Espen Ingebrigtsen. Samtalen foregår på engelsk.

"Det handler om frihet: Fransk litteraturhistorie på 60 minutter." I vår serie om verdenslitteratur har vi presentert land eller landområder som har en særlig autoritet i det litterære landskapet. Vi avslutter med Frankrike, landet som i flere hundreår har vært et kraftsentrum for litterær virksomhet. Og i motsetning til de andre områdene vi har tatt for oss, Russland og Latin-Amerika, synes den franske litterære gullalderen å være en tilstand snarere enn en avgrenset epoke. Per Buvik (f. 1945) er dr. philos. og professor emeritus, tilknyttet institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved UiB.

60-tallet markerte en endring både av det politiske og det litterære landskapet i Latin-Amerika. Mens den cubanske revolusjonen fra 1959 skapte nytt håp for venstreradikale på begge sider av Atlanterhavet, opplevde man samtidig en litterær boom som ga latinamerikansk litteratur en posisjon den aldri før hadde hatt, knyttet til navn som Gabriel García Márquez, Julio Cortázar, Carlos Fuentes og Mario Vargas Llosa. I dette foredraget skal vi høre at det ikke var et tilfeldig sammenfall, og at den cubanske revolusjonen var utslagsgivende for at man overhodet begynte å snakke om en litterær gullalder. Vi skal dessuten utforske boom-fenomenet ytterligere: Hva gikk boomen ut på, hvilke forfattere knyttes til den og hvilken status og relevans har den i dag, 50 år etter? Hans Jacob Ohldieck er førsteamanuensis ved UiB, og har skrevet sin doktoravhandling om latinamerikansk litteratur. Han presenterer her den latinamerikanske boomen og viser hvordan den ble påvirket av politiske forhold i samtiden.

Den russiske litteraturen har en særegen plass i verdenslitteraturen, og navn som Dostojevskij, Tolstoj og Tsjekhov er obligatoriske innen enhver kanondiskusjon. Men hvordan har denne rollen forandret seg gjennom historien, og hva slags status har russisk litteratur i dag? Professor i russisk, Ingunn Lunde, vil snakke om de kjente klassikerne, og trekke linjer fram mot dagens litteratur.

Den såkalte «Bergensskolen for lov og rett og litteratur», bestående av litteraturviterne Johan Dragvoll, Bjørn Ekeland og Arild Linneberg, har siden slutten av 1990-tallet utviklet en norsk versjon kalt humanistisk rettsforskning. Blant annet har de forsket på justismord. Det dreier som om kulturen i retten og retten i kulturen: om rettskultur. Professor Arild Linneberg presenterer dette fagfeltet, og forteller hvorfor det ikke har fått feste i Norge.

I 2015 foretok den danske forfatteren Madame Nielsen en dannelsesvandring i flyktningstrømmen opp igjennom Europa: fra Hellas over samtlige syv grenser til Danmark. På grunnlag av denne reisen skrev hun dannelsesromanen Invasjonen. Her kan du høre Madame Nielsen lese fra boken og fortelle om vandringen på Bergen Offentlige Bibliotek.

Professor Torgrim Titlestad holder foredrag om Peder Furubotn, krigskommunistene, og fremveksten av motstandsbevegelsen i Norge i 1940-41. Titlestad var en av de første vestlige historikerne som fikk tilgang til de hemmelige Stalin-arkivene i Moskva tidlig på 1990-tallet, og har skrevet flere bøker om motstandskampen i Norge under krigen. Han har særlig belyst krigskommunistenes innsats og ettermæle, et emne som senest i fjor vekket stor debatt.

Guri Solberg, som er aktuell med podkasten "Bra Damer", møter litteraturviter og kjønnsforsker Kari Jegerstedt. De diskuterer betydningen av flere medieplattformer, og om disse gir større muligheter for kvinner til å slippe til. Eller blir det bare nye kamper om å bli hørt? Kvinnerollen, kroppspress, og medienes utfordringer er tema for denne gode samtalen. Programledere: Sondre Thorbjørnsen og Marie Amdam.

Det er dramatiske tider for mediebransjen. Årsverk kuttes, lokalkontor forsvinner og opplag synker, mens profittmarginene hos eierne fortsatt er høye. Hva får endringene i mediebransjen å si for kvalitetsjournalistikken, kritikken og den offentlige samtale? Og hvem skal utfordre hovedstadsdominansen i mediene? Redaktørene Hilde Sandvik, Øyulf Hjertenes, Bjørgulv Braanen og Anders Nyland møtes til debatt. Ordstyrer: Maria Dyrhol Sandvik, arrangementsansvarlig i Klassekampen.

På kort tid har bandet Great News rukket å bli en av de heiteste potetene i Bergens musikkjungel, med bejublede konserter og fire smørlåtende singler. Men hvem er de EGENTLIG? Vi tar Den Gode Samtalen om veien mot stjernene, rockemyter, rare capser og feit musikk. Programledere er Marie Amdam og Sondre Thorbjørnsen.

Skriver du dagbok, eller er du nysgjerrig på andres dagbøker? Her kan du høre et foredrag av Morgenbladets Margunn Vikingstad, om dagbøkene til forfattere som Anaïs Nin, Olav H. Hauge og Witold Gombrowicz. Podkasten handler også om dagbokinspirerte romaner, og som om det ikke var nok, så får du et innblikk i tvilsomme tannpusserutiner i familien Knausgård.

Foredraget Frode Helmich Pedersen holder her, handler om bøker med tenkte (fremtids-)samfunn. Oftest i disse bøkene finner vi hypermoderniserte overvåkningssamfunn og postapokalyptiske ødemarker, men vi finner også tenkte verdener preget av harmoni og lykke. Hvordan er så forholdet mellom mennesket og maktene i disse dystopiene og utopiene? Foredraget er en del av kunstprosjektet Jeg er staten, av Ingrid Rundberg.

Med en økning av usikker, midlertidig lavtlønnsarbeid, og nedbygging av rettigheter og muligheter for arbeidstakere, høres også de litterære stemmene fra arbeiderlitteraturen dårligere. I foredraget skildres klassesamfunnet gjennom eksempler fra bøkene, og Linderborg drar linjer fra den eldre arbeiderlitteraturen til den som skrives nå, med fokus på immigrasjons- og forstadsforfatterne. Aftonbladets Åsa Linderborg er historiker, forfatter, kulturskribent og -redaktør, og innleder serien om "Klassebegrepet i litteraturen og samfunnet".

De bøkene som leses mest i Norge er ofte fulle av mord og vold. Er vold bare et triks krimsjangeren bruker for å holde oss lesende, eller har vi et i boende behov for å se og tenke på vold? Gunnar Staalesen og Ingar Johnsrud møtes til samtale med Fredrik Hagen.

Tomas Espedal og Hanne Ørstavik møtes til samtale om litterær sex, hva som er godt og hva som er dårlig, og om sine egne erfaringer med å beskrive sex og seksualitet i sine egne forfatterskap. Samtalen ledes av Fredrik Hagen.

Se og Les konferansen som arrangeres av biblioteket, samler det beste innen barne- og ungdomslitteratur. Her kan du høre suverene Gro Dahle, i samtale med journalist og litteraturviter Siri Økland, om billedbøker for store og små.