Bobcast

Den Gode Samtalen klinker til med å invitere en av byens råeste damer på besøk: selveste Ellen Mortensen! Ellen Mortensen er både professor i allmenn litteraturvitenskap og faglig leder for Holbergprisen. Hun er kjent som en av Bergens mest engasjerende forelesere i kjønns- og feministisk teori, og på 70-tallet stod hun selv på barrikadene som feminist og homoaktivist. Denne kvelden satser Marie Amdam og Sondre Thorbjørnsen alt på å lokke ut livsvisdom fra en dame som tok de tøffe kampene da det gjaldt. Den Gode Samtalen er en hybrid mellom et liveshow og en podcast, og gjøres i samarbeid med Bergen Offentlige Bibliotek.

Hva slags trussel utgjør høyrepopulismen mot demokratiet? Og hvordan har høyrepopulistiske partier og bevegelser fått rotfeste og vokst seg større de siste årene? Nettopp dette har Simen Ekern undersøkt i boka ”Folket, det er meg. Den europeiske høyrepopulismens vekst og fremtid” (2017). "Høyrepopulistenes trussel mot demokratiet er reell. Ideologien deres kan vinne selv om valgene tapes,” sier Simen Ekern i et intervju med DN denne høsten. Ekern har reist på besøk til valgmøter og konferanser hos partier som Nasjonal Front i Frankrike, Alternativ for Tyskland, italienske Lega Nord og det nederlandske Frihetspartiet. I dette foredraget forteller Ekern om møtene med menneskene som fremmer partiene, og hvilke idéer som for øyeblikket former den populistiske siden av høyre-Europa. Simen Ekern er journalist, forfatter og skriver spalten ”Kontinentale vaner” for Morgenbladet fra sitt bosted i Roma. Han er utdannet idéhistoriker og har tidligere rapportert fra Brussel for Dagbladet og TV2.

SKAM ble et vanvittig internasjonalt fenomen, men hva var det egentlig som gjorde serien så spesiell? Et av elementene som bidro til seriens gjennomslag var det enorme antallet samtaler omkring den på ulike sosiale medier. Medieforskerne John Magnus R. Dahl og Synnøve Skarsbø Lindtner ved Universitetet i Bergen har studert SKAM-publikumets fellesskap på nett, hva de snakket om og hvilken typen offentlighet de etablerte i fellesskap. John Magnus R. Dahl kommer til biblioteket for å fortelle mer om forskningen sin, og ytringskulturen som kan oppstå rundt et slikt TV-fenomen. Kristoffer Jul-Larsen intervjuer.

I 1917 kom Knut Hamsuns kanskje mest kjente og leste bok, Markens Grøde, ut. Boken var utslagsgivende for Hamsuns Nobelpris i litteratur i 1920. Hvordan har Markens grøde blitt lest siden den kom ut, og hvilken bok er Markens grøde i dag? Foredragsholder Frode Boasson er litteraturviter og spesialist på Knut Hamsuns forfatterskap. Han arbeider som førstelektor på Institutt for språk og litteratur på NTNU.

Sansenær barndomsskildrer, stilsikker novellist, engasjert romanforfatter, uredd radiokåsør, Bergens-beskriver, kommunist og dramatiker: 13. november 2017 var det 111 år siden Torborg Nedreaas ble født. I bibliotekets kjernesamling finnes Musikk fra en blå brønn fra 1960, den siste av de tre bøkene som beskriver hovedkarakteren Herdis' liv i en dramatisk periode på tidlig 1900-tall. Under denne samtalen vil både denne boken og andre sider ved Nedreaas' liv og verk bli diskutert av tre Nedreaas-kjennere. Irene Iversen er professor emerita i litteraturvitenskap fra Universitetet i Oslo. Hun er i ferd med å skrive den første biografien noensinne om Nedreaas. Anemari Neple og Grethe Fatima Syéd er begge PhD fra Universitetet i Bergen og arbeider med Nedreaas' forfatterskap i ulike sammenhenger. Denne kvelden markerte også stiftelsen av Torborg Nedreaas-selskapet.

Denne litteraturhistorien er for deg som mener å ha vært borti Ibsen på videregående. Du som lot deg verve inn i Bokklubben Nye Bøker av søsteren din for at hun skulle få det blå koppesettet som vervepremie. Du som gjerne skulle ha lest mer, men ikke helt vet hvordan du skal begynne.

Alf Prøysen er elsket og æret, og i 2014 ble 100-årsjubileet hans feiret med behørig brask og bram. Men hvilken Prøysen er det vi husker? Er det den koselige barnetimeonkelen, eller han som skrev sviende skildringer av sosiale forhold på Hedmark? I denne samtalen møtes to av landets fremste unge Prøysen-kjennere, begge med personlig tilknytning til Prøysens landskap, til samtale om hvordan vi har tatt vare på den samfunnsorienterte siden ved Prøysens forfatterskap. Maren Fuchsia Celius-Blix er spaltist i Morgenbladet og er ellers kjent som middelklassens svøpe. Bjørn Ivar Fyksen er litteraturkritiker i Klassekampen og skriver en doktorgrad om Prøysens forfatterskap. Ordstyrer er Kristoffer Jul-Larsen.

Skrivekunstakademiet inviterer til haustens andre temakveld på Bergen Offentlige Bibliotek. Øyvind Berg, som debuterte i 1982 med diktsamlinga Retninger, har eit spannande og variert forfattarskap som inneheld lyrikk, dramatikk og gjendikting. I tillegg er han ein av drivkreftene bak teatergruppa Baktruppen. Hos oss vil han ta for seg nokre trekk som er felles for dramatiske tekstar gjennom alle tider, og ikkje minst undersøke eit par nyare dramatiske fenomen. Saman med kollega og lærar ved Skrivekunstakademiet, Cecilie Løveid, snakker Øyvind Berg om å krysse sjangergrensene, men òg heilt enkelt om det å skrive. Temakvelden representerer avslutninga på haustens kurs i dramatikk for studentane på Skrivekunstakademiet. Foto: Rolf M. Aagaard

Skrivekunstakademiet inviterte til temakveld med Cathrine Knudsen om hennar seinaste roman. Ho fortel om arbeidet med boka, om det å skrive, og om romanen generelt, før ein samtale mellom henne og kveldens programleiar Tormod Haugland. Knudsen har motteke strålande kritikkar for fleire av bøkene sine. Manuell (2014) vart i Dagens Næringsliv kalla årets skarpaste roman, medan Morgenbladet sin bokmeldar utropte boka til ein merkestein i romanåret. Arrangementet markerte slutten på haustens romankurs ved Skrivekunstakademiet, der Knudsen har vore gjestelærar. Foto: Anna Julia Granberg/Blunderbuss

"Går du nå, er du ikke lenger min datter" er Anne Bitsch sin fortelling om en oppvekst med en psykisk syk og alkoholisert mamma. Ved å lete i gamle brev, dagbøker, offentlige arkiver og i samtaler med mennesker som kjente dem, prøver forfatteren å finne svar på hvordan en familie kunne gå i oppløsning uten at noen grep inn. Det er en personlig bok om overlevelse og tilgivelse, som tar parti for de barna som ikke selv kan fortelle hvordan de har det når mor eller far drikker. Anne Agnes Kirstine Bitsch (f. 1978) er en dansk-norsk forfatter, forsker og feminist. Hun har arbeidet med menneskerettigheter, kjønn og seksuell vold i en årrekke. Podcasten starter med at Bitsch leser fra boken sin.

Når Knut Nærum gjestet biblioteket for å snakke om sine favoritter fra kjernesamlingen, ble det en kveld i fabelprosaens navn, skjønt ikke den eventyrlige og magiske delen av den. De utvalgte bøkene tar for seg blant annet dystopiske fremtidssamfunn og vitenskapens fallitt. Utgivelsene spenner fra tidsrommet 1818-2003, mens handlingen i bøkene spenner fra 1700-tallet til år 802 701. Det er bare å glede seg til et etterlengtet påfyll av dystre visjoner for menneskeheten. Og kanskje en og annen vits.

Biblioteket i Bergen har en kjernesamlingen bestående av hundre gode bøker vi har valgt ut og vil vie ekstra oppmerksomhet. Vi inviterte forfatter, dramatiker, poet og matematiker Kjersti Annesdatter Skomsvold til å velge seg fire favoritter fra denne samlingen. Valget falt på Forbrytelse og straff, Glassklokken, Fuglane og Thomas F's siste nedtegnelser til almenheten. Her kan du høre hvorfor. Foto: Fredrik Bjerknes

Når er angsten en naturlig del av livet som de fleste føler på iblant, og når er den et tegn på alvorlig sykdom? Denne kvelden undersøker vi angst fra flere vinkler, både gjennom filosofiske betraktninger og med konkrete eksempler på samtalebehandling og medikamentell behandling. Og, ikke minst: en gjennomgang av ting som definitivt ikke hjelper på angst. Dette er den andre kvelden i en serie på BOB, der Andreas J. Landsnes, overlege på psykiatrisk akuttmottak på Sandviken sykehus, foredrar om fire ulike tema knyttet til psykiatri og psykologi. (Illustrasjon: Håvard Legreid)

Åpenheten rundt livet med bipolar lidelse vokser stadig, etter at flere kjente mennesker har stått frem med sine egne historier og utfordringer. Stadig flere får påvist denne lidelsen, men hva vil det egentlig si å være bipolar? Hva er symptomene, behandlingen og fremtidsutsiktene for de som får sykdommen? I dette foredraget kan du lære om bipolaritetens historie, dagens behandling, og fremtidens behandlingsformer. Dette er det første programmet i en ny serie på BOB, der Andreas J. Landsnes, overlege på psykiatrisk akuttmottak på Sandviken sykehus, foredrar om fire ulike tema knyttet til psykiatri og psykologi.

Metanivåene er skyhøye når programlederne fra P2-Salongen, Christine Lossius Thorin og Jørgen Strickert, gjester Den gode samtalen. Sammen med Marie Amdam og Sondre Torbjørnsen snakker de om salonghistorier, vrange radiogjester, hvordan det er å gråte på direkten, og hva som fører til – nettopp – den gode samtalen mellom mennesker. Den gode samtalen er en hybrid mellom et liveshow og en podcast, og gjøres i samarbeid med Bergen Offentlige Bibliotek.

Oddny Irene Miljeteig er litt av en dame. En gang drømte hun om å bli arkeolog eller misjonær. Nå er hun politikerveteran, kreftoverlevende, og nylig avtroppet nestleder i SV. I Den gode samtalen prater hun med Marie Amdam og Sondre Torbjørnsen om alle disse tingene, men også om sin forkjærlighet for Bruce Springsteen og røde strømpebukser, og hvordan livet har formet henne som politiker. Den Gode Samtalen er en hybrid mellom et liveshow og en podcast, og gjøres i samarbeid med Bergen Offentlige Bibliotek.

Den 18. april 1765 ble Bergen invadert av bønder som protesterte mot det høye skattetrykket. Denne begivenheten har senere blitt omtalt som Strilekrigen. Men hva var bakgrunnen for opprøret, og hva skjedde under tumultene? Er det dessuten riktig å kalle opptøyene for en strilekrig, eller var bergenserne like delaktige i begivenhetene? Litterær lunsj servert av historiker Bjørn Bagge.

Jason Diakité, bedre kjent som Timbuktu, er aktuell med boken En dråpe midnatt – en familiebiografi. I boken, som er skrevet i samarbeid med forfatteren Mustafa Can, skildrer han sin oppvekst som barn av afro-amerikansk far og hvit amerikansk mor i et hverdagsrasistisk Sverige. Men boken er også en dypere utforsking av historien til hans fars familie, fra de amerikanske sørstatene hvor arven etter slaveriet ikke ligger dypt begravet. Timbuktu går på jakt etter seg selv i sprekkene mellom sine ulike opprinnelser og finner en lang historie om kamp mot undertrykkelse. BT-skribent og kulturarbeider Emilio Sanhueza møter Timbuktu til samtale om boken i Musikkavdelingen.

Kristiania-bohemen står igjen som en av de mest myteomspunnede, mystiske og interessante periodene i norsk litteraturhistorie. I et konservativt Norge, proppfullt av dobbeltmoral, hvor regjeringsmenn gikk til prostituerte og samtidig fornektet den frie kjærligheten, vokste denne gruppen frem som en motvekt til samfunnets strenge sedelighetsnormer. De ønsket frigjøring, likestilling, forandring og fri kjærlighet. En av de viktigste personene fra denne perioden er Oda Krohg. Foredrag av Marie Amdam, masterstudent i nordisk og frontfigur i bandet Razika.

Torbjørn Røe Isaksen (H) har foreslått å lage en kanon over norsk kulturhistorie. Klassekampen inviterte til debatt i Bergen og spurte: Hva skal vi med en kulturkanon? Hvem skal med, og hvem skal ikke med – hvor bør grensene settes? I panelet satt statsstipendiat og forfatter Elisabeth Aasen, forfatter og daglig leder ved Cornerteateret Marit Eikemo, littertaurviter og kritiker Kristoffer Jul-Larsen og redaktør i Bokmagasinet Karin Haugen. Ordstyrer: Maria Dyrhol Sandvik, Klassekampen.