Bobcast

Avhørt er en serie samtaler med fagfolk om hvordan man oppklarer kriminalsaker. Patolog og rettsmedisiner Inge Morild har i løpet av sitt over 40 år lange yrkesliv obdusert nærmere 10.000 avdøde. Siden 1970-tallet har Morild vært involvert i nesten alle drapssaker på Vestlandet. Han har også bistått politiet etter store katastrofer som Scandinavian Star og tsunamien i Thailand, og terrorangrepet på Utøya 22. juli. Inge Morild intervjues av Nadina Bouhlou. Hun er siviløkonom og journalist. De siste årene har hun jobbet som researcher i Trygdekontoret på NRK1.

Tomas Stølen, postdoktor ved det psykologiske fakultet, drøfter hvilke filosofiske motiver ligger til grunn for Marx’ tenkning. Av særlig interesse i så måte er begrepet om fremmedgjøring. I boken Das Kapital, utgitt i årene 1867-94, hevder Karl Marx at kapitalismen vil kollapse under vekten av sine egne motsetninger. I dag, 124 år senere, fremstår kapitalismen som en like selvskreven del av samfunnet som demokratiet. Samtidig er vi på kollisjonskurs: verdier som evig vekst og bærekraft lar seg vanskelig kombinere. I september inviterer den sveitsiske scenekunstneren Christophe Meierhans publikum til å være jury i en offentlig rettssak mot det verdensomspennende monetære system i en fire timer lang forestilling med navnet Trials of Money. Implisitt må man som tilskuer dermed ta stilling til sitt eget syn på pengenes eventuelle skyld eller uskyld. Vi ser tilbake på Marx’ kritikk av kapitalismen med 2018-briller og prøver oss på å spå utfallet av rettssaken. Foredraget er en del av arrangementsrekken"Rein B

Det er Norge på 2000-tallet. To gutter vokser opp i Tante Ulrikkes vei på Stovner i Oslo. Foreldrene hadde et håp. Selv står de midt i brytningen mellom drabantbyen og storsamfunnet, mellom vaskehallen og studentkantina, karakterer og keef. «Det skjer ikke da. Jeg liker ikke skriving. Hvert fall ikke skrive dagbok ass. Det er for kæber, mann. Jeg snakker isteden ass. Men ok, ja ass, jeg er Jamaal. Svarting, muslim, fra Stovner, T.U.V, Tante Ulrikkes vei, du veit, representerer alltid.» «Det er tradisjon å kalle den førstefødte Mohammed, og Profeten er alle muslimers forbilde, men liksom, de som er så opptatt av at jeg skal komme ut dit og få en fin jobb og alt det der, jeg skjønner ikke hvorfor de ga meg det navnet.» «Kanskje høsten viktigste bok.» Erle Marie Sørheim, Dagbladet. Zeshan Shakar i samtale med Muna Jibril. Vi beklager litt dårlig lydkvalitet. Foto: Julie Pike.

Bushra Ishaq prøver med boken "Hvem snakker for oss?" å demokratisere samtalen om norske muslimer ved å gi det frie ordet til den tause majoriteten av muslimer og ikke-muslimer i Norge som til vanlig ikke kommer til orde. Hun har utført to befolkningsstudier henholdsvis blant majoritetsbefolkningen i Norge og muslimer i tillegg til at hun har utført feltarbeid i mange ulike muslimske miljøer – fra arbeidere i Saudi-Arabia til intervju med fredsprisvinner Malala Yousafzai og kvinnelige islamske lærde som taler for nytenking innen islam. Her hører du Ishaq i samtale med Charlotte Myrbråten. Bushra Ishaq er forsker, lege og flere ganger prisvinnende formidler og samfunnsdebattant innen områdene flerkulturalitet, minoritetsspørsmål, religion og ytringsfrihet - en virksomhet som blant annet har innbrakt henne Fritt Ords pris og Norsk kvinnesaksforenings heder som feministisk foregangskvinne. Hun har vært fast spaltist i Aftenposten, og VG kåret henne som en av ti forbilder for fremtidens Norge i 2013.

Da NRK Hordaland nylig flyttet til nye lokaler i Media City Bergen overtok Musikkavdelingen ved Bergen offentlige bibliotek den enorme platesamlingen som ikke fikk være med på flyttelasset. Denne samlingen har vært Bård Oses hjertebarn, og her kan du høre NRK-veteranen fortelle historien om dens opprinnelse og utvikling. Det er snakk om drøyt 4,000 LPer, 4,000 7"-singler og 4,000 CDer, der de tidligste skivene daterer tilbake til 1950-tallet. Hvilke nye og gamle skatter skjuler seg i dette enorme mylderet? Store deler av vinylsamlingen og mindre deler av CD-samlingen er nå å finne inne i Musikkavdelingen på hovedbiblioteket, hvor platene er gjort tilgjengelig for utlån. Bård Ose er her i samtale med Pia Møller Johansen.

Med Citizen: An American Lyric (2014) skrev Claudia Rankine seg rett inn i den amerikanske tidsånden. I et USA preget av protester mot politiets behandling av afroamerikanere, nådde Rankines poesi og tanker om rase og hvithet et stort publikum. I år kommer boken på nynorsk i Camara Christina Lundestad Joof og Kristina Leganger Iversens oversettelse, og her snakker de om Claudia Rankine som forfatter og utfordringene ved å oversette poesi. Ordstyrer er Muna Jibril. Camara Christina Lundestad Joof er scenekunstner, musiker og dramatiker, og mye av hennes arbeid har interseksjonalitet som tema og omdreiningspunkt. Hun har også arbeidet frilans som politisk rådviger ved kulturelle institusjoner. Kristina Leganger Iversen er forfatter og stipendiat ved Universitet i Oslo. Denne våren disputerte hun med avhandlingen "Når dikta tiltaler nasjonen: Kvitheit, kolonialitet og subjektivitet i sju samtidige skandinaviske diktbøker".

Norsk innvandringspolitikk handler mest om hva vi skal gjøre med flyktningene, hvor strengt nivået skal være for å få asyl eller annet opphold. Men hva er det som kjennetegner Norges plass i verdens flyktningestrømmer? Hva driver de fleste som kommer, og hvordan og hvorfor kommer de hit? Susanne Bygnes er postdoktor ved Universitetet i Bergen, hvor hun arbeider med sosiologiske tilnærminger til internasjonal migrasjon og etniske relasjoner.

I dag kan det være en datamaskin som bestemmer hvor lenge en kriminell skal sitte fengslet, hvilken søker som er best egnet for en jobb, hvilke pasienter som bør få en spesifikk behandling, eller hvem som skal få se hvilke nyhetssaker og reklamer. Men hvordan vet vi at algoritmene som styrer samfunnet vårt er rettferdige? Algoritmene er ofte trent på historiske data som har mangler eller som i utgangspunktet er ubalansert – hvordan kan vi da unngå å øke forskjeller i samfunnet? I dette foredraget forklarer Jill Walker Rettberg på en forståelig måte hvordan algoritmer kan være urettferdige, og hvordan vi kan gjøre det bedre. Jill Walker Rettberg er professor i digital kultur ved Universitetet i Bergen, der hun blant annet forsker på selvrepresentasjon på nett. Hun startet Norges første forskningsblogg, dokumenterer forskningen sin via Snapchat og Youtube og er en usedvanlig dyktig formidler. Foredraget er en del av bibliotekets arrangementserie Kampen om sannheten på nett. Den er støttet av Fritt Ord. Foto

Politisk og religiøs ekstremisme preger ikke vanligvis norsk offentlighet, men enkelthendelser, enkelte perioder og enkelte miljøer er preget av ekstremismens insisterende avtrykk. Hva har kjennetegnet våre ekstremister, hvor kom de fra og hva har de kjempet for? Demian Vitanza kom i fjor med boken «Dette livet eller det neste», hvor norskpakistanske Tariq fører ordet. Han reiste til Syria for å kjempe mot Assads regime som fremmedkriger. Boken er et unikt innblikk i tankene til en som velger vold i møte med en forvirrende verden. Vitanza skapte verket med utgangspunkt i sitt møte med en fengslet fremmedkriger i Norge, og fortellingen bygger på en sann historie. Den har blant annet blitt belønnet med Ungdommens kritikerpris. Foto: Tine Poppe

Skjønnlitteraturen er en unik kilde til kunnskap; uvurderlig som brobygger, redskap for forståelse, kunnskap og utvikling av kritisk sans, historisk innsikt og bevissthet. Biblioteket ønsker at denne rekken av arrangement kalt "Litt. vit. light" skal fungere som en introduksjon til litteraturvitenskapen, og løfte lesekompetanse, med fokus på både litteraturhistorie og kritisk teori. Hvordan forholder vi oss til skjønnlitteraturen; på hvilke premisser den tolkes og forstås? Hvordan realiserer lesere flest potensialet som ligger i skjønnlitteraturen? Først ut i rekken er professor Erik Bjerck Hagen.

Den nyfødte hjerne veier 400 gram og når vi er voksne er den blitt et kilo tyngre. Hjernen kan forandre seg på mange overraskende måter, ikke bare gå opp i vekt. Vi kan også selv gjøre noe for å forandre vår egen hjerne. "Psykiateket" er en serie arrangementer som lærer oss om psykisk helse, og dette foredraget er med Andreas J. Landsnes, overlege ved psykiatrisk avdeling på Sandviken Sykehus, om hvordan hjernen utvikler seg fra vi er født.

Fotballpodkasten Pyro & Pivo spilte inn denne episoden av podden sin foran publikum på biblioteket. Programleder Morten Galåsen inviterte Morten Myksvoll som driver nettsiden tyrkiskpolitikk.no, og Heia Brann-podkaster Børge Mastberg til panelet for å diskutere Brann og tyrkisk fotball.

Bente Austbø foreleser om følelser i familien, hva følelser er, og hvorfor følelsene er så viktige. Hvordan kan vi forholde oss til følelser, både egne, barnas og partnerens, på en sunn og utviklingsfremmende måte? Opptak fra Bergen offentlige bibliotek 5. april 2018.

«Å skrive et dikt tar like lang tid/som det tar å lage et menneske/eller få et spedbarn til å sove» Dette kortdiktet finner vi i Sandra Lillebøs andre diktsamling "Alt skal skinne og blø" som kom i 2016. Tilsynelatende kan diktene virke relativt enkle, men det er fordi språket er glimrende. Dybder og forskjellige tolkningsmuligheter åpner seg ved nøyere lesning. Sandra Lillebø er også journalist og litteraturkritiker. I denne Litterære lunsjen snakker hun mest om egen diktning, men kommer også inn på sin rolle som kritiker og litteraturkjenner. Lillebø intervjues av Charlotte Myrbråten. Foto: Helge Skodvin

En mann er på vei gjennom Afghanistan med en åre over skulderen. Inspirert av Odyssevs' vandring, etter at sjøreisen er til ende, drar Øygarden ut på et siste eventyr. For å komme ordentlig hjem må han først dra så langt inn i landet at havet er glemt; en reise for å forsones med aldring, farskap - og døden. Disse evige temaene undersøkes gjennom historie, mytologi, litteratur og en ekspedisjon inn i et av verdens farligste land. Om menn og maskulinitet er bibliotekets serie hvor vi undersøker kjønnsroller og maskulinitet. Forfatter Geir Angell Øygarden samtaler her med kritiker, lektor og stipendiat Kristoffer Jul-Larsen.

James Baldwin og Ta-Nehisi Coates nevnes stadig oftere i samme åndedrag, og det er kanskje ikke så rart. Begge har skrevet essays til yngre, mannlige familiemedlemmer om virkeligheten som møter svarte amerikanere i deres samtidige USA - Coates i uttalt tradisjon etter Baldwin. James Baldwin var sentral i borgerrettighetsbevegelsen på 60-tallet, noe som speiles i dokumentarfilmen ”I am not your negro” (2016) og det store nedslagsfeltet for essayet ”The fire next time”. Coates har på sin side skrevet essaysamlingene ”The beautiful struggle”, ”Between the world and me" og "We were eight years in power", der sistnevnte samler tekster utgitt i løp av Obamas presidentskap. I løpet av få år har Ta-Nehisi Coates etablert seg som en toneangivende kritisk stemme. Hvilket slektskap finnes mellom Baldwin og Coates, og hva skriver de om identitet, tilhørighet, vold og utsatthet for ikke-hvite mennesker? På hvilke måte gir tankene deres gjenlyd i USA og Norge i dag, og hvilke idéer kan vi bruke for å reflektere over st

Biblioteket har invitert tre forfattere til å holde et foredrag om et forfatterskap som betyr noe ekstra for dem. Først ut er Eline Lund Fjæren, som har valgt seg amerikanske Lorrie Moore.

«Å vera tett på døden er å vera tett på livet». Gjennom poetiske korttekstar og eigne foto skildrar Siri Økland livet slik det ser ut når ein veit at ein skal døy. Ho skaper eit rom for innsikt og ettertanke, både for den som lever tett på sjukdom, og den som er open for livet – og ikkje minst den som er begge delar. Tekstane er både nådelause, stillferdige og vakre og inviterer lesaren til å tenkje over sitt eige liv. Ved at dei så ope snakkar om døden, trer glede, sorg og styrke tydelegare fram. Siri Økland samtaler her med Alf Kåre Blindheim fra Bergen Off. Bibliotek.

De siste 3000 år har man stort sett ikke regnet med at hjernen er et viktig organ. Bibelen nevner ikke hjernen en eneste gang, og mange mener at vi har et åndelig liv uavhengig av hjernen. Denne forelesningsrekken blir en rask gjennomgang av 3000 år med historie, religion, filosofi og et begynnende vitenskapelig verdensbilde. Her kan du høre første del med Andreas J. Landsnes, overlege ved psykiatrisk avdeling på Sandviken sykehus.

Vi mennesker ble ikke dårligere på kildekritikk over en viss novembernatt i 2016, så hvorfor kjennes det litt sånn? I dette foredraget forteller den svenske journalisten og forfatteren Jack Werner om kildekritikk, hvorfor han misliker begrepet «fake news» og hva vandrehistoriene og kommentarfeltene på sosiale medier kan si oss. I april utkommer Werner med boken "Ja skiter i att det är fejk det är förjävligt ändå" (Albert Bonniers forlag), der han undersøker hva Internett gjør med vår virkelighetsoppfatning gjennom å granske påfunn, rykter, legender og propaganda på nett. Hvordan kan vi gjennomskue virale løgner? Jack Werner er frilansjournalist og én av tre initiativtakere bak avisa Metros faktasjekkside Viralgranskaren som mottok Stora journalistpriset i 2014. Han er også programleder i Sveriges Radio. Foredraget er en del av bibliotekets arrangementserie Kampen om sannheten på nett. Den er støttet av Fritt Ord.