Bobcast

Linnéa Myhre tok turen til Flyt-festivalen på Bergen offentlige bibliotek i oktober 2019, med sin nye bok. Flyt er en festival for unge, laget av ungdommer. Myhre er en norsk forfatter og blogger, og har gitt ut tre romaner. Høsten 2019 kom hun ut med den nye romanen “Meg, meg, meg”.

Ida er arkitekt, barnløs og i sin beste alder, men i det siste har varsellampene begynt å blinke. For sikkerhets skyld har hun undersøkt mulighetene for å få fryst ned egg til senere bruk, i tilfelle hun skulle møte den rette. Nå er det sommer, og Ida tar bussen sørover til barndommens ferieparadis, hvor moren skal feire 65-årsdag med sin lille familie. På hytta venter lillesøster Marthe og hennes samboer. Alt skulle ligge til rette for noen fine feriedager, hadde det bare ikke vært for Marthes strålende nyheter. Marie Aubert debuterte i 2016 med novellesamlingen Kan jeg bli med deg hjem til strålende kritikker. Voksne mennesker er hennes første roman og sirkler rundt tynnslitte familiebånd, sjalusi og selvhevdelse, samt skammen over en uelsket tilværelse. Her kan du høre Marie Aubert i samtale med forfatter og lærer ved Skrivekunstakademiet, Rolf Enger.

Universet er bygget opp av grunnstoffer og de fleste kjente stoffer er organiske forbindelser, det vil si forbindelser som består av karbon. Organisk kjemi er den aller største grenen av kjemien og spiller hovedrollen i livet på jorden. Den har også en samfunnsmessig betydning av et enormt omfang gjennom framstilling av for eksempel legemidler, drivstoff, polymerer, sprengstoff, kosmetikk, hygieneprodukter og tusenvis av andre kjemiske produkter. Den organiske kjemien er involvert i skapelsen av verdier av tusenvis av milliarder kroner på verdensbasis hvert år. Jarle Diesen kommer til biblioteket for å fortelle oss om overgangen fra alkymien og hvordan organisk kjemi oppstod som en egen vitenskapelig disiplin. Han kommer til å se på noen av de viktigste milepælene i den organiske kjemien og hvilken betydning den spiller i det moderne samfunn. Diesen er førsteamanuensis på Institutt for bio- og kjemiingeniørfag ved HVL. Han har fått lærebokprisen 2017 fra Universitetsforlaget for boken Organisk kjemi (skr

«Den største revolusjonen siden boken», har noen kalt internettet. Nå har vi all verdens informasjon i lommen, men er vi blitt klokere av det? Hvordan påvirker nettet vår måte å tenke og oppføre oss på, er hjernens evne til å håndtere informasjon i forandring? Kan internett være positivt eller er det kun en kilde til distraksjon? Andreas J. Landsnes, overlege ved psykiatrisk akuttmottak på Sandviken sykehus, geleider oss nok en gang gjennom noen av hjernens irrganger, og belyser hva vi faktisk vet (og ikke vet) om internetts påvirkningskraft på menneskehjernen. Opptak fra Musikkavdelingen ved Bergen offentlige bibliotek, den 04.11.2019.

Fotball-VM i 2018 ble den første turneringen til å ta i bruk video assistant referee (VAR) i alle kamper. Ett år senere finner man VAR i samtlige av de fem største ligaene i Europa. Det oppstår stadig overskrifter i media som omtaler hvordan teknologien hindret eller bekreftet mål i store fotballkamper, og supportere er dypt uenige i hvorvidt VAR er bra for sporten. Paneldeltakere Bobby Madley (tidligere Premier League-dommer), Kristoffer Hagenes (Eliteseriedommer) og Jørn Erik Heimseter (supporterleder for Liverbirds) går gjennom en rekke problemstillinger knyttet til VAR. Hvordan har den forandret fotballen og hvordan vil den påvirke framover? Har det vært en suksess, og er teknologien på vei til norsk fotball? Opptak fra Studentersamfunnet sitt ukentlige frokostmøte ved Bergen offentlige bibliotek, 29.10.2019.

I år er det 500 år sidan dei første norske bøkene blei trykt. I dette føredraget får du høyre professor Åslaug Ommundsen snakke meir om Bergens eldste bokhistorie. Bergen var i mellomalderen ein by for bøker: oppbyggelege tekstar, litteratur for underhaldning, bibelske bøker og messebøker på latin. I år markerer me jubileet for dei første norske trykte bøkene, også desse på latin. Dei blei trykte i 1519 for bruk under messe og tidebøner. For kyrkja var skrift og bøker sjølve fundamentet, og bispeseta var viktige for både produksjon og distribusjon av bøker. I Bergen blei det produsert bøker for hand i meir enn 400 år før trykte bøker entra scenen. Korleis såg mellomalderhandskriftene ut, og kven var det som sat med penn i hand? Akademisk lunsj arrangeres i samarbeid med Universitetet i Bergen, Høgskulen på Vestlandet og Norges Handelshøyskole.

Nobels fredspris 2019 ble fredag 11. oktober tildelt den etiopiske statsministeren Abiy Ahmed for hans “innsats for fred og mellomstatlig samarbeid”. Dagens gjester Lovise Aalen (forsker ved Christian Michelsens Institutt) og Tomm Kristiansen (forfatter, journalist og tidligere Afrika-korrespondent for NRK) loser oss gjennom bakgrunnen for en fredspristildeling som av flere er blitt lovprist og anerkjent som svært fortjent. Abiy Ahmed hadde kun sittet som statsminister noen få måneder da det ble klart at han mot alle odds hadde fått på plass en freds deklarasjon mellom Etiopia og Eritrea. Avtalen markerer et skifte i den årelange grensekonflikten mellom de to landene. Men det er kun Etiopias statsminister som tildeles prisen. Den komplekse og karismatiske statsministeren blir av mange sett på som Etiopias håp. Med kristen mor og muslimsk far fra to ulike folkegrupper er han et symbol på det nye og heterogene Etiopia, og 43-åringer har allerede lagt bak seg en solid militærkarriere, mange år høyt i politikke

Begrepet nudging eller dulting innen adferdsøkonomien, blir mer og mer populært både i Norge og internasjonalt. Nudging går ut på at mennesker kan “dultes” til å ta valg som er i deres langsiktige egeninteresse, uten å innskrenke valgfriheten deres. Nudge-teoriene har hatt så stor innvirkning at myndighetene i Storbritannia har opprettet en egen nugde-gruppe kalt The Behavioral Insights Team. Forskeren bak teoriene om adferdsøkonomi og nudging, Richard Thaler, mottok Nobelprisen i økonomi i 2017 for sitt arbeid. Men hva er egentlig nudging og hva kan slike små vennlige dult brukes til? Professor Kjetil Bjorvatn kommer til biblioteket for å gi oss en generell introduksjon til adferdsøkonomi og nudging. Han vil også introdusere oss for et forskningsprosjekt han leder, som bruker nudges for å få unge mennesker raskere ut i arbeid. Bjorvatn er leder av FAIR Insight Team ved NHH. Akademisk lunsj arrangeres i samarbeid med Universitet i Bergen, Høgskulen på Vestlandet og Norges Handelshøyskole.

Denne høsten er Pedro Carmona-Alvarez aktuell med en ny essaysamling. I Refrenger skriver han om sanger og stemmer, lytting og litteratur, identitet og biografi, samt om sin egen familie, om deres flyktninghistorie, og om hvordan musikk og nostalgi utvider og sementerer kollektiv og individuell hukommelse. I essayene undersøkes barnesangenes univers via søvnfigurer og historie, og amerikansk sangtradisjon med bakgrunn i sangere som Mercedes Sosa, Violeta Parra, Bob Dylan, Woody Guthrie, Leonard Cohen og Bruce Springsteen. Pedro Carmona-Alvarez debuterte i 1997 og har blant annet skrevet en rekke diktsamlinger, romaner og essay. For Og været skiftet og det ble sommer og så videre, mottok han P2-lytternes romanpris. Opptak fra den ukentlige litterære lunsjen ved Bergen offentlige bibliotek, torsdag 17.10.2019.

Hva kan vi gjøre for å trene hjernen? På internett kan du kjøpe apper som skal gjøre deg smartere, men virker de? Det finnes også mange kostholdsråd som skal gjøre hodet ditt bedre. Kanske hjelper meditasjon, yoga, lære et nytt språk? Andreas J. Landsnes, overlege ved psykiatrisk akuttmottak på Sandviken sykehus, går i denne forelesningen gjennom den faktiske kunnskapen vi har om hva som virker og ikke virker.

«Hvis Iran vil kjempe, vil det være den offisielle slutten på Iran», har Donald Trump uttalt, men enkelte forskere har hevdet at krigen allerede er i gang. Midtøsten har den siste tiden opplevd flere dramatiske hendelser: Tyrkias invasjon av kurdiske områder i Nord-Syria, statsledere i ordkrig, oljeanlegg blir bombet, skip blir tatt i arrest, og faren for ytterligere konflikt er stigende. Midtøsten har i lang tid vært preget av uenigheter, men nå er spenningsnivået høyere enn på lenge. I et lite kaos av aktører, interesser, og forklaringer er det vanskelig å holde orden på alt som foregår. Hva er det egentlig som skjer i Midtøsten, og hvorfor skjer det som skjer? Skillet mellom krig og fred kan være hårfint, men nå virker det å være tynnere enn på lenge. Vi forsøker å skaffe en litt dypere innsikt i det som skjer. Paneldeltakere er Knut Vikør (professor i historie ved Universitetet i Bergen) og Henriette Ullavik Erstad (forsker ved NUPI). Opptak fra Studentersamfunnets ukentlige frokost ved Bergen offe

I denne bokklubben les me romanar som er maksimalt 150 sider. Synne Ytre Arne og Ingrid Nestås Mathisen samtalar om ei bok på kvart møte. Denne gang: Françoise Sagan debuterte med romanen Bonjour tristesse (på norsk: Vel møtt, vemod) i 1954. Sagan var berre 18 år då den korte romanen kom ut og vakte skandale i Frankrike. Me snakkar om vemod, latskap og fatale daddy issues.

Professor Gisle Selnes tar oss med videre på sin dannelsesreise gjennom den vestlige diktningens udiskutable klassikere. I to tidligere podcaster (#140 og #145) har han foredratt om Odysseen og Dantes guddommelige komedie, mens vi denne gangen blir nærmere kjent med Miguel Cervantes' Don Quijote. Felles for disse verkene er at alle har hørt om dem, de er sentrale både i litteraturhistorien og vår kultur generelt, og likevel er det kanskje et mindretall av oss som faktisk har lest dem. Uansett hvor du måtte befinne deg på denne skalaen, har du neppe vondt av å få en innføring av en som i en årrekke har vært tett på verkene. Gisle Selnes (f. 1965) er professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen. Han har publisert en rekke essays og fagartikler i norske og utenlandske tidsskrifter, om litteratur og litteraturteori, radikal filosofi og politikk, historie og kulturkritikk.

Øystein Skjælaaen har forsket på og arbeidet med rusproblematikk i mange år. Han tok sin doktorgrad i sosiologi på tema fellesskap rundt morgenpilsen, der han selv tilbrakte mange timer på pub sammen med sine informanter. Skjælaaen snakker her om doktorgraden og om sin debutbok, Meningen med rus, som nettopp er utgitt. Bokens baksidetekst: Noen mennesker sitter på pub om morgenen, andre setter heroin i en park. Noen drar på vintur til Toscana, andre ruser seg på mdma og danser i skogen. Hvorfor er det slik i vår kultur at enkelte former for rus er akseptert, mens andre er forbudt? Til alle tider og overalt i verden har mennesker søkt rus. I dag er det en del av de fleste menneskers liv. Rus er avbrudd fra jobb og rutiner og kan gi oss frihet og fellesskap – den hjelper oss å leve. Men alle kjenner noen hvor rusen ikke lenger gir glede, bare smerte, skam og sorg. Rusen er blitt et middel for å takle hverdagen – det er rus for å være. Gjennom møter med mennesker og deres historier utfordrer Meningen med r

Hva fikk den beskjedne skomakersønnen Henry Rinnan til å bli en av norgeshistoriens mest forhatte skikkelser? Og hvorfor skulle en jødisk familie velge å flytte inn i hovedkvarteret til Rinnan etter krigen, i huset som ble stående som selve symbolet på ondskap? Da forfatter Simon Stranger får vite at hans kones familie har bodd i huset der Rinnanbanden holdt til, det beryktede Bandeklosteret, begynner han å grave frem historien til Komissar-familien, både de som overlevde, og de som ble drept. Arbeidet stiller ham overfor menneskeheten på sitt mørkeste, og romanens nedslag i livet til Henry Rinnan viser hvilke konsekvenser ydmykelser, utenforskap og sinne kan få. Samtidig vokser en annen fortelling frem, om overlevelse, samhold og hvordan leve videre. Simon Stranger møter Marie Amdam til samtale om boken Leksikon om lys og mørke.

Vi lærer tidlig at det ikke er pent å banne, men vi gjør det likevel. Vi banner når vi er sinte og redde, når vi er glade og når vi vil gi ekstra kraft til budskapet vårt. Og slik har det alltid vært. Det finnes dokumentasjon på språklige tabuer i de aller eldste skriftene vi har, både fra det gamle Egypt, Bibelen og runeinnskrifter. Banning er en viktig del av vår kulturhistorie. Forfatter Ruth Vatvedt Fjeld er professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo, og også tidligere språkkonsulent i NRK. Hun har skrevet Norsk banneordbok, som inneholder over 1000 banneord og uttrykk fra hele landet, og i dette foredraget får du høre om både innholdet i boken og arbeidet med den. OBS: Frodig språkbruk!

Internett og sosiale medier har åpnet opp for nye utfordringer når det kommer til informasjon; for hva er egentlig sant? Vi må stadig forholde oss til nye ord som falske nyheter, post-sannhet og alternative fakta. Men hva er egentlig falske nyheter? Hvordan oppstår de, hvordan sprer de seg og hvordan avslører vi dem? Bente Kalsnes er førsteamanuensis i kommunikasjon ved Høyskolen i Kristiania, og forfatter av boken Falske Nyheter som akkurat har kommet ut. Bente driver med forskning og undervisning innen digital journalistikk og kommunikasjon, og har særlig interessert seg for akkurat falske nyheter. Denne forelesningen er en del av en forelesningsserie i forkant av valget høsten 2019, om hvordan vi skaper våre personlige, politiske meninger. Serien inngår i prosjektet «Ting som kan være sant», der Ingrid Rundberg, stipendiat ved UiB, Institutt for design, undersøker hvor våre personlige holdninger i politiske valg kommer fra. For hvem er du? Hvilken type person ønsker du egentlig å være? Og hva er det som

I teaterforestillingen "NAV betaler" møter vi mennesker som er eller har vært arbeidsledige. Å være i arbeid er en viktig verdi i vårt samfunn. Hvordan oppleves det da å stå uten? Med utgangspunkt i personlige historier skapes det en forestilling om menneskets møte med systemet. Her møter vi regissør og manusforfatter Vibeke Flesland Havre og virkelighetsskuespillerne Vegard Sandnes Larsen og Johanne Magnus, i samtale med Marie Amdam. "NAV betaler" ble først satt opp under Festspillene i Bergen 2019. Denne samtalen var en del FiB sitt program ved Bergen offentlige bibliotek.

Museumspedagog Espen Svendsen fra Bymuseet i Bergen lager et omriss av historien til Bergenhus, Håkonshallen og Rosenkrantztårnet fra tilblivelsen på 1100-tallet og fram til i dag. Fra serien "Samtaler i tårnet" under Bergenfest 2019, ordstyrer er Erlend O. Nødtvedt.

The Smiths, The Fall, Oasis, The Stones Roses, Buzzcooks, Joy Divison, New Order og lista går videre. Manchester har en ellevill produksjon av bemerkelsesverdige band på samvittigheten. Denne samtalen handler om Manchester som legendarisk musikkby, romantiseringen, klasseproblematikken og de store musikalske ringvirkninger til vårt eget Bergen. Med oss har vi Bernt Erik Pedersen. musikkjournalist i Dagsavisen. Torjus Raknes fra Hjerteslag og Vestindien, samt Total agenda booking. Ordstyrer: Charlotte Myrbråten. I anledning Bergenfest slo Bergen Offentlige Bibliotek og Bymuseene i Bergen seg sammen med festivalen for å gi deg eksklusive samtaler om litteratur og musikk i selveste Rosenkrantztårnet. Denne podcasten er en del av den arrangementsrekken.