Bobcast

Hvor går grensene for kunstnere i dag? Det som hendte i kjølvannet av teaterforestillingen Ways of Seeing var som en dårlig film der virkeligheten overgikk fiksjonen. Kunstfeltet venter fremdeles på en unnskyldning fra Erna Solberg, som kritiserte forestillingen og mente at slike kunstuttrykk gjorde det «vanskeligere å være politiker i Norge». Men hvem sin ytringsfrihet var det egentlig som ble innskrenket? I Sverige har debatten rast rundt Cissi Wallin og Fredrik Virtanen, etter at Cissi Wallin ble dømt for grov ærekrenkelse etter ytringer i sosiale medier i 2017. Etter at den norske oversettelsen av selvbiografien hennes "Alt som var mitt" kom ut, har Virtanen saksøkt det norske forlaget og Cissi Wallin, denne gangen gjennom det norske rettssystemet. I disse dager sitter Wallin i rettssak i Sandvika og skal kjempe for retten til å eie sin historie. Hvor langt kan kunstnere egentlig gå i dag? Hvor går grensene? Er rommet for kunstnerisk utfoldelse blitt mindre enn før? Ordstyrer: Ida Lødemel Bilde: Ci

Er det mulig å forene de amerikanske stater når grensen mellom sant og usant er blitt utydelig? Verden holdt pusten under stormingen av den amerikanske kongressen 6. januar og kunne gjennom TV-skjermene oppleve et USA i total splittelse. Noen uker etter overtok likevel Joe Biden presidentembetet, uten Donald Trump til stede. Verdens ledere kunne gratulere Biden og visepresident Harris og ser frem mot en ny presidentperiode. Men hva skjer nå? I Lars Fr. H. Svendsens bok Løgnens filosofi undersøker han løgnen som fenomen, og skriver blant annet om hva det gjør med et folk når statsledere lyver. Etter fire år med Trumps harde, løgnaktige retorikk er grensen mellom løgn og sannhet blitt utydelig, og folk er blitt vant til å ha en president som lyver fra talerstolen. Hvor stor blir den retoriske forandringen mellom Trump og Biden? Er det mulig å forene de amerikanske stater? Det blir først en innledning ved professor i filosofi Lars Fredrik Händler Svendsen om boken Løgnens filosofi. Deretter blir det en samta

Hva er god kunst for barn? Under årets festspill vises urpremieren Hull & Sønn på Fyllingsdalen Teater. Oppsetningen er basert på boken med samme navn av Frode Grytten og Marvin Halleraker, og er et samarbeid mellom Yngve Seterås, Jan Holden fra Dukketeaterverkstedet, Fyllingsdalen Teater og Festspillene i Bergen. Denne samtalen tar utgangspunkt i forestillingen og undersøker hvordan man kan lage god kunst for barn. Hvordan skape kunst og forestillinger som er på barnas premisser? Deltakere i panelet er kritiker Guri Fjeldberg, forfatter Frode Grytten, Dominika Natalia Minkacz Sira fra Open Window Theatre, og Ane Berentsen fra Fyllingsdalen Teater. Opptak fra Bergen offentlige bibliotek den 1. juni 2021.

Festspillkomponist Missy Mazzoli møter festspilldirektør Anders Beyer til en samtale i musikkavdelingen på biblioteket. Newyorkeren Mazzoli regnes som en av de mest spennende nye komponistene i USA, og mottok en Grammy-nominasjon i 2018. Hun blir ofte omtalt som en banebrytende og sjangeroverskridende kunstner. Time Out New York gikk så langt som å omtale henne som «Brooklyn's post-millennial Mozart». Under årets festival kan du høre verk av Mazzoli fremført av Bergen Filharmoniske Orkester, fiolinist Peter Herresthal og henne selv, og av BIT20 Ensemble. Opptak fra Bergen offentlige bibliotek den 2. juni 2021.

Vi hører ofte påstander om at det er flere ting vi ikke har lov å si i samfunnet, at flere ytringer er ugreie og at folk vegrer seg for å delta i offentlig debatt. Begreper som «cancel culture» og «safe space» er blitt importert fra USA, og blant enkelte hersker det en frykt for såkalte amerikanske tilstander. Hvordan er statusen til ytringsfrihet i Norge i dag? Hva kan en begrenset ytringskultur bety for offentlig debatt, kunst og kultur? Vi inviterer til en samtale om hvordan det står til med ytringskulturen i Norge. Paneldeltakere er Hilde Sandvik, Hilmar Mjelde og Jens Elmelund Kjeldsen. Morgensamtale i regi av Studentersamfunnet. Opptak fra Bergen offentlige bibliotek den 1. juni 2021.

Hvem blir de neste kvinnene på sokkel i Bergen? Hvilke kriterier legges til grunn? Kan kunst bidra til en mer inkluderende byutvikling? Til å diskutere dette har vi med oss Oddny Miljeteig, John Audun Hauge og Kari Hop Skiftesvik. Oddny Miljeteig er tidlegere gruppeleder for SV og opphavskvinne til forslaget om statuer/minnesmerke av kvinner i Bergen. Var forslagsstiller i sammen med Hilde Maria Boberg Andresen av minnesmerke om Kim Friele. John Audun Hauge er utdannet som skulptør ved Vestlandets Kunstakademi, leder for kunstutvalget for «kvinner på sokkel: Ambrosia Tønnesen» i Bergen. Kari Hop Skiftesvik er tidligere venstrepolitiker, kvinnesaksforskjemper, forfatter og bibliotekar, med flere verv i Kvinnesaksforeningen – lokalt og nasjonalt. Skiftesvik har utgitt boka Bergens små og store døtre: Kvinnehistoriske byvandringer, sammen med Elisabeth Aasen Samtalen ledes av Eira Vilde Martinsen Garrido (student og bystyrerepresentant for SV). Dette folkemøtet fant sted på biblioteket den 29. mai 2021 i sa

Ingen andre kunstnere i vår tid har betydd så mye for så mange over så lang tid som Bob Dylan. Nå fyller han 80 år, og han er stadig like vital og utfordrende. Hans nyeste album, Rough And Rowdy Ways (2020) er blant hans aller beste, både tekstlig og musikalsk. Dylan har på forunderlig vis klart å være i kontinuerlig bevegelse gjennom et langt livsløp. Hvordan har det vært mulig? Petter Fiskum Myhr gir 10 svar i foredraget: Den som ikke endrer seg, blir en annen. Myhr er direktør for Trondheim Internasjonale Olavsfest. Han har skrevet og bidratt til flere bøker om Bob Dylan. Opptak fra Bergen offentlige bibliotek den 21. mai 2021. OBS: Grunnet en opptaksfeil mangler den opprinnelige starten av foredraget.

I konserthusene presenteres som regel musikk komponert av hvite menn, fremført av hvite artister. Det finnes få norske utøvere med minoritetsbakgrunn i det klassiske feltet, og det spilles sjeldent musikk av komponister som ikke er hvite menn i konserthusene. Hva gjør utdanningsinstitusjonene og konsertscenene for å fange opp talenter fra hele samfunnet? Kan bredere representasjon innenfor klassiske repertoar som spilles påvirke inkluderingen av minoritetsnordmenn til feltet? I denne samtalen diskuteres potensialet for å øke mangfoldet i klassisk musikk og hvilke tiltak som må til. Kan det klassiske feltet lære noe av det rytmiske feltet, og hvordan arbeides det med mangfold innen klassisk musikk internasjonalt? Dette arrangementet er et samarbeid mellom Festspillene i Bergen og Bergen offentlige bibliotek. Opptak fra biblioteket den 28. mai 2021.

Politiske strømninger i populærkulturen. Etter at Amanda Gorman fremførte diktet The Hill We Climb på presidentinnsettelsen av Joe Biden, gikk hele den litterære verden i spinn av begeistring. Men kan kunsten og poesien egentlige redde og forene USA? Hvilke TV-serier sier noe om USA i dag? Finnes det stemmer som har makt til å skape et fellesskap? Og hvordan har de fire siste årene preget populærkulturen? I panelet møter vi Yohan Shanmugaratnam, musiker og programleder Thomas Seltzer. Samtalen ledes av Emilio Sanhueza. Dette arrangementet er et samarbeid mellom Festspillene i Bergen og Bergen offentlige bibliotek. Opptak fra biblioteket den 28. mai 2021.

Hvordan endrer verk og kunstnerskap seg ut fra hvilken kritiker som ser? Tre kritikere fra scenekunstfeltene musikk, dans og teater diskuterer The American Moth av winter guests og Alan Lucien Øyen. I og med at kritikerne er fra ulike fagfelt, vil debattmøtet ikke bare synliggjøre de tre kritikernes ulike syn på forestillingen, men også forskjellene mellom dansekritikk, musikkritikk og teaterkritikk. Alan Lucien Øyen har i hele sitt kunstnerskap brukt både dans, tekst, teater og musikk i sine verk. Men hvordan endrer verket seg ut fra hvilken kritiker som ser? I andre halvdel av denne podcasten deler festspilldirektør Anders Beyer ut prisen for Årets kritikk, etterfulgt av intervju med vinneren. Opptak fra Bergen offentlige bibliotek den 27. mai 2021.

Hvordan ser USA på seg selv? Professor Janne Stigen Drangsholt om hvordan forfatter Joan Didion fanger Amerika i all sin kompleksitet. Joan Didion er et av USAs store intellektuelle ikoner. Hun begynte sin forfattergjerning omtrent samtidig som den amerikanske motstrømskulturen skjøt fart på 1960-tallet og har fortsatt å rapportere fra et USA som har vist seg å være grunnleggende polarisert. Stigen Drangsholt forteller om hvordan Didion makter å fange USA slik det virkelig er i all sin kompleksitet, gjennom å snakke om motkulturen på 1960-tallet og beholde det samme underlige perspektivet fra dette tiåret. Tittelen på Didions mest kjente essaysamling viser til en av de siste linjene i diktet «The second coming», hvor W.B. Yeats spør «hva slags utemmet beist, hvis time endelig er inne, halter mot Betlehem for å bli født?» Beistet som halter mot Betlehem kan på mange måter betraktes som hovedmotivet i Didions litterære produksjon, hvor hun med presis og kontrollert stemme dokumenterer en verden som er gått

I serien "Foreldre og barn" intervjuer Charlotte Myrbråten og Marie Amdam kreative mennesker som også er i familie. Denne gangen møter vi forfatter Tormod Haugland og musiker og rapper Ulrik Kierulf Haugland. De er begge vokst opp på Radøy og stedet spiller en viktig tematisk rolle i begges tekstunivers. Hvordan er de påvirket av hjemplassen sin? Hvordan er det å vokse opp med en far som er forfatter? Og har Tormods yrkesvalg påvirket Ulrik? Og liker Tormod Haugland egentlig rapmusikk?! Opptak fra Bergen offentlige bibliotek den 25. mai 2021.

Kan god grafikk selge spill på egen hånd? Eller er grafikken uviktig, så lenge spillet føles stramt og responsivt? I søken på visuell klarhet snuser ludofilene Helene, Lasse og Grim - med SPECIAL GUEST Andreas - på assosiative sidespor om utviklerprioritering, spillspråk og remakes, og om hvorvidt bedre grafisk teknologi er en fordel eller ulempe for spillmediet.

Hvem har ansvar for at forskning blir formidlet på en forståelig måte? Hvilket ansvar har kommunikasjonsrådgivere og hva er opp til forskerne selv? Hvor viktig er det at forskere deltar i samfunnsdebatten og i utviklingen av byen og regionen? Og hvor mye av tiden går til å publisere, undervise og forske? Hva er kommunikasjonsrådgiverens rolle? Finnes det problematiske sider ved den? Hvordan kan kommunikasjonsrådgiverne best bidra til formidling? Dette er spørsmålene vi forsøker å besvare i denne lunsjsamtalen om forskningsformidling! Medvirkende: Margareth Hagen. Rektor UIB. Sigrid Folkestad. Seniorrådgiver. NHH. Espen Gamlund. Professor i filosofi, UiB. Per Thorvaldsen, førsteamanuensis ved Institutt for datateknologi, elektroteknologi og realfag. Ordstyrer: Mari Lund Eide. Vit. assistent, kommunikasjonskoordinator i forskningsprosjektet PROTECT. Akademisk lunsj er et samarbeid mellom Bergen Offentlige Bibliotek, Universitetsbiblioteket, HVL og NHH. Opptaket ble gjort på BOB den 11. mai 2021.

Robert Johnson døde i 1938, bare 27 år gammel. Han spilte inn et knippe låter som fungerer som selve skolesangboken for enhver etterfølgende rocker. Men den legendariske blues-artisten, som ifølge myten solgte sin sjel til Djevelen i bytte mot talent, var også ansvarlig for å starte en noe spesiell klubb for musikere: The 27 Club. En klubb bestående av artister som har én ting felles: de døde da de var 27 år gamle. Journalist Bård Ose forteller her historien om The 27 Club, med fokus på noen av klubbens mest kjente navn. Men han gjør også plass til noen overraskelser underveis. Innspillingen er gjort på Bergen offentlige bibliotek den 20. mai 2021. Foto: NRK

Rektor Cecilie Andersson fra Bergen Arkitekthøyskole hjelper oss inn i åpen form, avslører sin fascinasjon for barnålveving og Håvard påstår feilaktige ting om bibliotekets overlys i midtrommet (det er faktisk glasstak på toppen om enn med ekstra kunstlys). Bli med inn i arkitekturens kreative rom i episode 7 av skapelsesberetninger fra Bergen Offentlige Bibliotek.

I denne episoden av Antidepressiva er det samfunnets lunkne hjerte, middelklassen som ligger på divanen. Den lider av både avmakt og narsissisme, og vi er innom Don DeLillo, Proust Knausgård og stakittgjerder for å stille riktig diagnose. Denne lykkepillen av en kulturpodcast består av Joakim Randa Berthelsen, musikk og litteraturkritiker i BT og Natt&Dag, og Johannes Grytnes, litteraturkritiker i BLA, Vagant og BT. Bergen kommune har som mål å tilrettelegge for en sterk offentlig samtale om kunst og kunstens samfunnsrelevans gjennom en satsing på flere kritikere og arenaer for kritikk i muntlig og skriftlig form.

Har restriksjonene rammet rettferdig? Hvem bør prioriteres i vaksinekøen? Hvilke fordeler skal folk med vaksinepass få? Hva med dem som ikke vil la seg vaksinere? I hvilken grad bør myndighetene føle seg forpliktet til å følge helsefaglige råd? Skal myndighetene kunne holde hemmelig hvilke helsefaglige vurderinger som ligger til grunn for beslutningene de tar? Møt Reidun Førde, Norges fremste ekspert på medisinsk etikk, filosofiprofessor og ekspert på globale helseprioriteringer Espen Gamlund, og Hege Råkil, direktør for studenthelsetjenesten på Vestlandet, i samtale om disse vanskelige spørsmålene. Dette arrangementet ble avholdt i regi av Vestlandsavdelingen av Norsk PEN med samtaleleder Jan H. Landro. Opptaket er gjort på Bergen offentlige bibliotek den 5. mai 2021. OBS: Opptakeren kuttet noen minutter før arrangementet var ferdig, så podcasten slutter derfor noe brått.

Etter at Donald Trump måtte trekke seg ut av det hvite hus med halen mellom beina har det kommet litt færre daglige sjokkerende overskrifter fra over dammen. Nå er president Joe Bidens symbolsk viktige 100 første dager over, og vi ser på hva han har oppnådd. I panelet er Hilmar Mjelde (Forsker - Norce), Gunnar Grendstad (Professor - Institutt for SamPol ved UiB) og Jette Christensen (Stortingsrepresentant - Ap). Opptak fra Bergen offentlige bibliotek den 5. mai 2021.

Eivind Riise Hauge har høstet veldig gode kritikker for sin bok «Korrektur av et sorgens kapittel». Her gir han hovedpersonen Rorgen en stemme til de innsatte og de utstøtte, en stemme til dem som vanligvis ikke blir hørt, og i hvert fall ikke trodd. Rorgen forteller med kløkt, nådeløs selvinnsikt og humor, stikker både til høyre og venstre, river oss alle ned fra pidestallen og gjør oss litt klokere. Eivind Riise Hauge er født 13. oktober 1980 i Bergen. Han er forfatter og litteraturformidler og debuterte med novellesamlingen «Victor Tukmakovs siste vinter» i 2010. Han har skrevet en rekke romaner, skuespill, noveller, samt «Spillenes Konge» om sjakk. Opptak fra Litterær lunsj ved Bergen offentlige bibliotek, den 29. april 2021.