Store Spørsmål Til Frokost

SinnSyns mentale helsestudio på SinnSyn-appenhttps://www.sinnsyn.no/download/Privat abonnement på SinnSyns Mentale treningsstudio:https://www.patreon.com/sinnsynBedriftsabonnement på SinnSyns mentale treningsstudio:https://www.webpsykologen.no/innhold/SinnSyn-for-bedrifter-PDF-.pdfDagens episode skal handle om kreativitet, mental frihet og mental fleksibilitet. Jeg mener at min innsats på helsestudio, altså der jeg trener muskler og kondisjon, har en overføringsverdi til livet for øvrig. Med sterkere muskler, blir det lettere å bære inn ved til peisen om vinteren. Min fysiske styrke er altså ikke en egenskap jeg stimulerer og utvikler som kun kan brukes på en romaskin i et lokale hvor jeg har betalt meg selv inn, men styrken jeg opparbeider meg, kan jeg bruke i helt andre sammenhenger. Dette er selvfølgelig, men er dette selvfølgelige eksempelet overførbart til «mentale muskler». Kan jeg trene på å tenke mer kreativt, mer fleksibelt, snu et problem på hodet for å oppdage nye løsninger fra en annen vinkel, og

I mai 2020 får jeg en mail fra Ingrid Marie Bruun som skal lage en podcast om psykisk helse for Gjensidige. Det er altså et forsikringsselskap som vil sette fokus på psykisk helse, og de ville gjerne ha meg som gjest i en episode med fokus på: Angst og bekymring: Økonomi, arbeid og fremtid.Det var litt artig eller pussig at et forsikringsselskap ville lage en podcast om bekymringstanker. Jeg var usikker på om de hadde noen skjulte insentiver i dette, men forstod raskt at Ingrid Marie Bruun var en selvstendig og pålitelig aktør med stor interesse for folkehelse og folkeopplysning. Vi skulle ha en åpen dialog om bekymring, og vil skulle ikke formidle at det er lurt å bekymre seg mye, slik at man ville oppleve et stadig større behov for dyre forsikringer. Verken jeg eller Ingrid Marie ble kjøpt og betalt, og jeg fikk ingen føringer for hva jeg skulle si om angst og bekymring. I mailen fra Ingrid Marie stod det imidlertid litt om hennes ønsker for samtalen:Hun ville blant annet snakke med meg om følgende tem

Onkel P og de Fjerne Slektningene sang om Styggen på ryggen og sangen ble en megahit i Norge da den kom i 2014. Sannsynligvis fordi den gir gjenklang i mange mennesker. Selvkritikk er et fenomen de fleste er kjent med. Det er til en viss grad sunt å ha noe selvkritikk. Det er via vår evne til å se oss selv utenfra, at vi kan justere oss til flokken og passe inn. Når vi gjør ting som ødelegger for oss selv eller andre, kan vi oppdage dette og tilpasse oss. Derfor er det lurt å høre på den indre selvkritiske stemmen, men kun hvis den kommer med konstruktive innspill. Etterhvert som vi utvikler oss, erfarer nye ting og internaliserer kulturens idealer og skyhøye standarder, er det mange som utvikler en indre kritiker som jobber på høygri. I verste fall får kritikeren et slags flertall i ditt mentale styre og overkjører deg med negative innspill i alt for mange situasjoner. Din indre kritiker kan da få deg til å skamme deg, føle deg mindre verdt og få deg til å ville gjemme deg eller skjule sider ved deg selv fra

Pessimisten dreper den drift som oppildner menneskene til å kjempe mot fattigdom, uvitenhet og forbrytelser, og tørker ut alle verdens kilder til glede - Helen KellerMisnøye kan fører til sjalusi, men kjernen i misnøyens vesen er ofte en frykt for å prøve nye ting. Frykten paralyserer mennesket og forhindrer fremgang. Misnøye gjør oss egoistiske og blender oss for livets muligheter. I forrige episode annonserte jeg kynisme som tema. Det kommer, muligens på den vanlige podcasten, mens i denne episoden skal jeg dykke ned i en følelse som hører til i samme nabolag, nemlig misnøyen, som også er i slekt med pessimisme. Noen mennesker går rundt og tror at noen vil drite dem ute, bokstavelig talt, nesten hele tiden, og en slik forventning bader livet i pessimisme og negativitet. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri p

I dagens episode skal jeg innlede med kognitiv psykologi. Jeg har lest noen selvhjelpsbøker, som ikke rangerer blant de beste jeg har lest, men jeg bruker dem som springbrett for å se litt på hvordan den kognitive psykologien betrakter menneskesinnet. Kognitiv psykologi handler om å identifisere måten man tenker på, holdningen man har og perspektivene man inntar i ulike situasjoner. Det sies at nærmere 50.000 tanker løper gjennom hodet på en dag, og vi er ikke i stand til å høre etter på alt de sier. Likevel påvirker de både våre følelser og handlinger, og dermed er det lurt å legge litt mer merke til tankegods som ikke tjener oss på noen god måte. Når vi identifiserer hva og hvordan vi tenker, kan vi agere som påtalemyndighet ovenfor vår egen tankevirksomhet. Er det hensiktsmessig å tenke på denne måten? Er tankene en god refleksjon av tingenes tilstand? Er det andre måter å tenke på som er mer tilpasset de faktiske forholdene? Og med denne typen spørsmål borrer man inn i destruktivt tankegods og avslører ta

Det er ikke bare ettertenksomme og rasjonelle vurderinger som styrer vår atferd, snarere tvert imot. Mesteparten av det vi foretar oss er diktert av ubevisste krefter. Vi kan oppleve at vil gjør veloverveide beslutninger, men alt det vi tenker, føler og foretar oss er alltid influert av årsaker vi ikke er fullstendig klar over. I tillegg er vi sosiale vesner som er koblet til andre mennesker. Når vi tar avgjørelser, og tenker at vi agerer så selvstendig som mulig, vil alltid konteksten, kulturen og ande mennesker ha en synlig eller usynlig finger med i spillet. Som forberedelse til dagens episode har jeg nok en gang lest en populærpsykologisk bok. Jeg opplever at det kan være spennende å ta utgangspunkt i litt mer pop-psykologi for deretter å koble de litt spissede poengene til den mer akademiske og kliniske psykologien. Denne gangen har jeg lest boken «The social animal» av Times-spaltist David Brooks. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.Tusenvis av ting påvirker alt vi tenker føler og foretar oss uten at

Hvis du liker deg selv, har tro på egne evner og egen verdi, fungerer det som en motor i møte med livet. Uten en slik selvaksept, er det vanskelig å motivere seg til noe som helst. Uten tro på egen verdi, er det vanskelig å motivere seg, og med overdreven tror på seg selv blir man monomant opptatt av egne prosjekter uten hensyn til andres behov. I dagens episode skal jeg dykke ned i narsissisme og basere meg på boken til Craig Malkin fra 2015 som heter Rethinking Narcissism. Den gir noen interessante perspektiver på det vi vanligvis forstår som arroganse eller forfengelighet. Boken plasserer narsissisme både historisk og kulturelt, og forklarer spekteret av narsissisme og dets forskjellige former. Boken gir også nyttige strategier for å gjenkjenne og håndtere narsissistene du kanskje kjenner. Å være overdrevet selvopptatt er selvfølgelig ikke en modus hvor man skaper den beste kontakten med andre mennesker og lever et optimalt sosialt og sivilisert liv, men å mangle tro på seg selv, og i verste fall

Hjernen fabrikkerer sine egne opplevelser på bakgrunn av alt vi tidligere har erfart og forstått i møte med foreldre, kultur, religion etc. Dermed er vi alltid farget, men ikke alltid på en god måte. Don Miguel Ruiz har skrevet en selvhjelpsbok basert på ideene til Toltekerne. Det var en gammel indiansk stamme som levde i Mexico mellom 10. og 12. århundre e. Kr. Don Miguel var opprinnelig lege og kirurg, men fikk en type spirituell åpenbaring som henledet han tilbake til sine forfedre og visdommen fra Toltekerne. Don Miguel ender opp som en slags sjaman, og jeg har forsøkt å reflektere litt over den visdommen han ønsker å formidle fra sine forfedre. Han sier at det finnes fire leveregler som kan setter deg fri fra «kulturens» psykologiske lenker. Er det noe i dette, eller er det spirituelt vrøvl fra nok en new age guru? Jeg vet ikke, men mye av det han sier ligner mer mainstream psykologi, men han formulerer seg litt annerledes, hvorpå ideene hans kanskje kan gi oss noen nye verktøy i den psykologiske ve

I dag skal jeg snakke om angst i ulike fasonger. Noen lever med internaliserte standarder som er ubalanserte og urealistiske. Vi lever med noen krav, påbud og formaninger som gjør livet anstrengende og slitsomt. Hvis vi ikke lever opp til standard, trues vår selvfølelse, og psyken reagerer med en form for angst i møte med trusler om tap av selvverd og selvfølelse. Det er mange måter å forstå angst på, og i denne episoden skal jeg innom flere.Jeg har også laget en egen episode om angst på min patreon-konto. Som abonnent av SinnSyn får du tilgang til masse ekstra episoder av SinnSyn, videoforedrag, bøkene mine som lydbøker, meditasjonsveiledning og mye mer. Hvis du melder deg inn nå for å dykke videre ned i angstens mørke dyp, kan du bla deg frem i premium-katalogen på Patreon og finne episode #70 - Ulike forståelser av ANGST. Takk for at du hører på SinnSyn, og velkommen til mer SinnSyn på Patreon. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.

Misunnelse kan være grunnlaget for folkemord, grensetvister, forbrytelser og uvennskap i familier og mellom venner. Misunnelse gjør mennesker umettelige og misfornøyde. Hvordan oppstår denne følelsen?Misunnelse er en følelse, og noen mener det er den mest ondsinnede følelsen i menneskets emosjonelle repertoar. I bunn og grunn er misunnelse et ønske om å ha en annens egenskaper, status, evner, anseelse eller eiendeler. Misunnelse må altså ikke handle om ting og eiendeler, men det dreier seg om en bevissthet om at andre er i en bedre situasjon enn man selv er i.Dette var en av de korte bonus-episodene her på SinnSyn. Målet mitt her er å servere noen tanker og lettbeinte poeng som du kan ta med deg inn i de neste dagene, gjerne i påvente av en ny fullverdig episode som kommer ut på mandag. Det du hørte her i dag er hentet som et lite utdrag fra mitt mentale treningsstudio. På SinnSyns mentale treningsstudio finner du hundrevis av eksklusive episoder, video-foredrag, kurs og mentale øvelser fra SinnSyn. Som

Med en kode på 4 bokstaver fra Mayers-Briggs personlighetstest, kan du virkelig forstå mer av drivkreftene i den mentale motoren du har under pannebrasken. Mayers-Briggs personlighets indikator kan gi deg verdifull innsikt i hvordan du forholder deg til verden på linje med og til forskjell fra andre. Det er utrolig interessant! Med en kode på fire bokstaver fra Mayers-Briggs kan man dykke ned i personligheten sin og avdekke seg selv på helt nye måter.Har du noen gang hørt noen beskrive seg selv som en INTJ eller en ESTP og lurt på hva disse kryptiske bokstavkodene kan bety? Det disse personene referer til, er personlighetstypen deres basert på Myers-Briggs Type Indicator (MBTI). De er fire bokstaver som refererer til egenskaper de typisk bruker når de forholder seg til verden, tar avgjørelser eller lærer nye ting. Vi kan se at det står eksempelvis V6 3,8l på en bil, og dersom du ikke er mekaniker, er det ikke sikkert at denne koden sier deg så mye. Men for en bilmekaniker sier dette mye om motoren som sk

Onkel P og de Fjerne Slektningene sang om Styggen på ryggen og sangen ble en megahit i Norge da den kom i 2014. Sannsynligvis fordi den gir gjenklang i mange mennesker.Selvkritikk er et fenomen de fleste er kjent med. Det er til en viss grad sunt å ha noe selvkritikk. Det er via vår evne til å se oss selv utenfra, at vi kan justere oss til flokken og passe inn. Når vi gjør ting som ødelegger for oss selv eller andre, kan vi oppdage dette og tilpasse oss. Derfor er det lurt å høre på den indre selvkritiske stemmen, men kun hvis den kommer med konstruktive innspill. Etterhvert som vi utvikler oss, erfarer nye ting og internaliserer kulturens idealer og skyhøye standarder, er det mange som utvikler en indre kritiker som jobber på høygir. I verste fall får kritikeren et slags flertall i ditt mentale styre og overkjører deg med negative innspill i alt for mange situasjoner. Din indre kritiker kan da få deg til å skamme deg, føle deg mindre verdt og få deg til å ville gjemme deg eller skjule sider ved deg selv fra

Angst og tristhet er ubehagelige følelser, men også verbale kategorier som vi kan evaluere som gode, dårlige, fæle og uutholdelige. Problemet er at vi kan oppfatte slike evalueringer som absolutte egenskaper ved opplevelser og oss selv, ikke som evalueringer. De fungerer bokstavelig; vi reagerer på dem som om de er absolutte egenskaper som er uavhengige av vår evaluering. Med andre ord tror vi på våre tanker og følelser, noe store deler av psykologien advarer oss imot. Jeg påstår at alt du tenker og føler er delvis feil, og i denne episoden skal jeg utforske dette ytterligere med hjelp av konsepter fra ACT (Acceptance and commitment therapy). Jeg skal snakke om problemene som oppstår når vi fusjoner med tanker, altså vikler oss inn i våre egne tanker på en måte som gjør at de fremstår som sannheter, og ikke som evalueringer. Når vi fusjoner med vårt indre liv, glemmer vi at verden ikke er noe vi oppdager, men at våre egne verdensbilder er noe som også konstrueres av hjernen. Vi lager forståelser og inntar bes

Utagering er et psykisk forsvar hvor man reagerer på skuffelser og mellommenneskelige konflikter ved å handle impulsivt og uten omtanke, istedenfor å reflektere over den emosjonelt smertefulle situasjonen.Mennesker drikker, skader seg, skifter partnere, jobber overtid eller kjefter på folk de er glad i når underliggende konflikter ikke blir løst med refleksjon og ettertanke. Utagering er et psykisk forsvar hvor mennesker handler impulsivt uten omtanke for konsekvensene for å "flykte unna" følelsesmessig ubehag der og da, men denne strategien har store omkostninger.Dette var en av de korte bonus-episodene her på SinnSyn. Målet mitt her er å servere noen tanker og lettbeinte poeng som du kan ta med deg inn i de neste dagene, gjerne i påvente av en ny fullverdig episode som kommer ut på mandag. Det du hørte her i dag er hentet som et lite utdrag fra mitt mentale treningsstudio. På SinnSyns mentale treningsstudio finner du hundrevis av eksklusive episoder, video-foredrag, kurs og mentale øvelser fra SinnSyn. Som

Noen ganger lever vi etter ideer og tanker som er feilaktige eller destruktive. Gjennom oppveksten påvirkes vi i relasjon til våre medmennesker, og det vi blir fortalt om oss selv som barn, inkorporeres ofte som en del av vår identitet og selvfølelse gjennom resten av livet. Hjernen er selve datamaskinen, men det psykiske operativsystemet vi bruker for å orientere oss i tilværelsen, er noe som installeres i takt med våre erfaringer og våre nærmeste relasjoner. Omsorg, empati, ros og bekreftelser gir barnet som regel en solid programvare som fungerer godt i møte med verden, mens mye kjeft, kritikk, ignoranse, ydmykelse, mobbing og lignende, kan installere svært negative tankemønstre, akkompagnert av destruktive følelser, i barnets ”mentale datamaskin”. I denne episoden skal jeg kort se på hvordan menneskets psykologiske programvare kan tolke opplevelser på en nedslående, skremmende, trist, pessimistisk, urealistisk, fatalistisk, selvkritisk måte, og ikke minst hva vi eventuelt kan gjøre for å unngå at livet fo

Støtt podcasten og få med deg masse ekstramateriale på https://www.patreon.com/sinnsynPerfeksjonisme kan påvirke mange områder av en persons liv, og disse områdene blir ofte referert til som domener. Noen ganger påvirker perfeksjonisme bare ett domene, mens andre ganger påvirker det flere domener. Her vil jeg nevne noen av de vanligste domenene hvor perfeksjonismen kan få et destruktiv fotfeste.På arbeidsplassen eller på skolen: Folk som er perfeksjonister på skolen eller på jobben kan bruke lengre tid enn andre på å fullføre en oppgave. De kan også unngå å starte en oppgave de ikke føler seg trygge på. Dette skyldes ofte et ønske om å fullføre oppgaven perfekt. Prokrastinering er dermed nærliggende for perfeksjonister. Frykten og de vanskelige følelsene forbundet med å ikke prestere perfekt, gjør at ethvert prosjekt blir skjebnesvangert, og derfor noe man gjerne utsetter for å unngå den smerten ved et resultat som ikke lever opp til standard.Intime forhold eller vennskap: Perfeksjonisme kan få folk til å set

Spørsmålet er om moral betinger en Gud. Må vi ha en utenforstående lovgiver for å finne ankerfeste for våre moralske føringer? Dersom moral ikke er diktert av Gud, men noe mennesker finner på underveis, blir moral en litt flyktig størrelse? Som vanlig setter jeg scenen med et utdrag fra «Psykologens journal» hvor jeg drøfter menneskers atferd på den såkalte moralske motorveien. Det er en metafor som synliggjør hvorfor troende og ikke troende har ulikt syn på moral, og ikke minst hvorfor de troende mener at moral må være forankret i noe større enn menneskers tilfeldige tilbøyeligheter. Denne episoden følger også i forlengelse av øvelse 2 fra SinnSyns mentale helsestudio.Der var utfordringen å finne aktiviteter og "livsspill" som gir livet dybde og mening. Denne episoden representerer et av mine egne "livsspill" som i stor grad har utfordret og stimulert meg på en meningsfull måte. Dette var en av de korte bonus-episodene her på SinnSyn. Målet mitt her er å servere noen tanker og lettbeinte poeng som

I gruppeterapi får man støtte og man blir utfordret, man kjenner seg igjen i andre og forstår at man ikke er alene om problemene. Kort sagt kan man si at det psykologiske arbeidet i gruppeterapi omhandler selvforståelse og interpersonlig læring. Hvordan virker jeg på andre, hvordan virker andre på meg, hva føler jeg om det og hvorfor føler jeg det akkurat sånn? Dette er typiske spørsmål vi undersøker i gruppeterapi. Terapi dreier seg mye om å være ”detektiv” i eget liv, men hvordan kan det ha seg et ”psykologisk detektivarbeid” kurerer symptomer og plager? Jeg skal tilbake til gruppa i dagens episode. Som mange kanskje vet, bruker jeg nesten hver arbeidsdag i gruppeterapi. Jeg trives veldig godt med denne formen, og jeg mener den kan være svært virkningsfull. Jeg mener dessuten at erfaringer fra gruppeterapi også kan gi oss noen viktig innspill til de gruppene vi møter i hverdagen. For faktum er at de fleste av oss inngår i ulike fellesskap, og dersom vi kan forstå gruppers dynamikk, andres deltakelse og vår

"Den troende og vitenskapelig orienterte apologeten Roy Abraham Varghese har sagt at vitenskapelig teori ikke kan bygge bro over gapet mellom den totale intethet og et ferdig utviklet univers. Han hevder at spørsmålet om universets opphav er et metavitenskapelig spørsmål. Det er med andre ord et spørsmål vitenskapen kan stille, men ikke besvare.Spørsmålet om hvorfor det er noe, fremfor ingenting, er svimlende. Hvorfor er vi akkurat her, på denne planeten, i et tilsynelatende uendelig stort univers? For hver dag som går, vet vi litt mer om vår egen situasjon, men ny viten genererer også flere spørsmål. Vi kan si at menneskets forhold til naturen er noe som utvider seg og innskrenker seg på samme tid. Vi kom- mer lenger og lenger ut i kosmos, noe som også forsterker en følelse av å være helt ubetydelige. Fenomener som sort materie og eksistensen av andre solsystemer og planeter var lenge utenfor vår horisont. Nå vet vi at det finnes der ute, men det er umulig å komme seg dit. Foreløpig er det praktisk umulig å

Begrepet om psykiske forsvarsmekanismer stammer fra Freud, men det var hans datter, Anna Freud, som videreutviklet konseptet innenfor en retning som kalles egopsykologi. For Freud spilte forsvaret en sentral rolle ved utviklingen av symptomer. Han forstod forsvaret som ubevisste mentale mekanismer, hvis oppgave var å holde uakseptable følelser og tanker på avstand. Med andre ord var det forsvarets oppgave å passe på at våre mindre attråverdige impulser og innskytelser ikke presset seg inn i bevisstheten og skapte unødvendig mye uro. Freud påpekte at uakseptable eller forbudte impulser fremkaller signalangst (det er fare på ferde), noe som deretter aktiverer en slags avvergingsmekanisme som bestreber seg på å holde impulsene utenfor bevisstheten.Denne prosessen er komplisert, og mens hensikten er å beholde en slags sjelefred, ender det ofte opp mer en forvrengt oppfattelse av eget «selv» og verden omkring. I dagens episode skal jeg dykke ned i menneskets motstridende krefter og se på hvordan vi klarer å f