Store Spørsmål Til Frokost

Holdningene våre påvirker livet, og hjernen er utstyrt med sitt eget apotek som doserer ut aktuelle virkestoffer avhengig av våre forventninger.Hvis vi oppdaget er virus som forkortet menneskers liv med cirka 7 år, ville vi brukt enorme ressurser på å stanset virus. Forskning på menneskers holdninger og forventninger til livet og alderdom, har en effekt på vår forventede levealder som tilsvarer viruset, men vi er likevel ikke så veldig opptatt av dette. Hvis du ser lyst på alderdommen, er sjansen for at du lever lenge og vel større enn hvis alderdom er noe du møter med mismot og pessimisme. Faktisk kan holdningene våre til alderdom påvirke livslengden vår med opptil 7 år, og her er det ganske robust forskning som understøtter dette, noe jeg skal komme tilbake til i dagens episode. I løpet av den kommende time skal jeg nok en gang dykke ned i det menneskelige operativsystem for å undersøke hvor mye våre holdninger faktisk påvirker selve livet, kroppen og helsa vår.En del forskning viser at hjernen egentlig kan

Mye bruk av ordet «jeg» er forbundet med depresjon og livskriser, og meditasjon er en praksis som motvirker denne tendensen.I dette korte utdraget fra et foredrag om mindfulness, snakker jeg om ordet «jeg». Det viser seg nemlig at det å bruket ordet «jeg» veldig mye er forbundet med depresjon, livskriser og psykiske plager. Dette er kanskje ganske innlysende fordi smerte gjør oss selvsentrerte, og når smerten er psykisk eller følelsesbetinget, blir vi ofte oppslukt av oss selv og vår egen misere, og nettopp det er den farlige loopen man kan havne i ved psykiske plager. Derfor kan det tenkes at en praksis som aktivt går inn for å la egne tanker, bekymringer og plager få lov til å være, uten å dømme dem eller ønske det annerledes her og nå, er svært kurativt i møte med livet motgang. Dette er kanskje litt uklart? I så fall forsøkt jeg å lande dette poenget i de neste minuttene. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-me

La oss si at du skal holde et foredrag for en større gruppe mennesker og gruer deg. Eller du er invitert på en fest hvor du kun kjenner noen få. Dette er situasjoner hvor man lett føler seg sjenert og usikker. Det er ikke uvanlig, men dersom det opptrer i så stor grad at man begynner å unngå situasjonene fullstendig, kalles det gjerne for sosial angst eller sosial fobi. Det er ikke så lett å vite hvordan man skal takle sosial angst, og det er ikke så lett å gi konkrete råd, men i denne artikkelen skal vi presentere en selvutviklingsstrategi for å takle den typen frykt som opptrer i sosiale sammenhenger. Disse teknikkene er godt utprøvd og har hjulpet hundrevis av mennesker til å føle seg friere i sosialt utfordrende situasjoner.Slik bør du ikke takle sosial angstDe fleste mennesker møter sin sosiale frykt ved å spenne musklene i kroppen, puste raskere og mer overfladisk og si til seg selv; «Ikke vær redd (eller sjenert)». Denne strategien fungerer ikke. Sannsynligvis vil det øke ubehaget. En anspent kropp og

Jeg har en ganske fast strategi på hvordan jeg lærer meg nye ting, men også hvordan jeg lærer meg selv å kjenne. Jeg leser ofte om noe, så skriver jeg om det, og deretter snakker jeg om det. Det er gjennom disse tre fasene at nye perspektiver tar bolig i meg og kan brukes ved en senere anledning. Hvis jeg bare leser noe, går det ofte i glemmeboka. I denne øvelsen vil jeg oppfordre deg til å bruke skriftspråket mer aktivt som et verktøy for selvutvikling. Denne episoden er også inspirert av Programmet til den kjente og litt kontroversielle psykologen Jordan Peterson. Han har et program som handler om å «forfatte seg selv». I følge Peterson, som mener at hans program er evidensbasert, vil mennesker som bruker tid på å skrive nøye om seg selv, blir lykkeligere, mindre engstelige og mindre deprimerte og fysisk sunnere. De blir mer produktive og evner å etablere et høyere engasjement for livets små og store gjøremål. Dette er fordi det å tenke på hvor du kom fra, hvem du er og hvor du skal, hjelper deg med å kartl

I dagens episode skal jeg snakke om en problematikk som, i likhet med mange andre psykiske utfordringer, stammer fra en grunnleggende følelse av skam og tilkortkommenhet. Narsissisten sliter ofte med et splittet selvbildet. På den ene siden har personer med sterke narsissistiske trekk et oppblåst selvbilde preget av overdreven stolthet og hovmod, mens de på den andre siden skammer seg over å ikke strekke til. Denne splittelsen gjør dem svært følsomme for kritikk, selv når tilbakemeldingene er velmenende og konstruktive. Med utelukkende positiv respons fra andre, greier narsissisten å skyve det negative selvbildet godt under teppet. Det skal likevel ikke mer til enn én kritisk kommentar til, før intense følelser av selvbebreidelse og skam trigges.Andre narsissister har vokst opp uten grenser og ikke lært seg å innta andres perspektiver. De forventer særbehandling, og når dette ikke blir møtt av omgivelsene, reagerer de med et umodent raseri og ender opp med et såret selvbilde.Med andre ord er det mange forståe

Når de tar Nissene over skog og hei vekk fra skjermen, for deretter å ombestemme seg, blir jeg både litt forvirret og litt irritert. Jeg forstår ikke hvorfor Ernst Øyvind er en representant for krefter som opprettholder rasisme. Jeg er også usikker på om Ali fra Borettslaget er bensin på rasistbålet, eller om Borettslaget egentlig uttrykker en kjærlighet for det allmennmenneskelige og flerkulturelle Norge. Jeg skjønner at dette oppleves som et ekko fra fra en forferdelig Blackface-tradisjon som hadde til hensikt å dehumanisere melatoninrike mennesker, men å fjerne forholdsvis godhjertet komedie fra våre kulturelle arkiver, er det veien å gå for å bekjempe rasisme? Jeg er på tynn is i denne episoden, men jeg er villig til å blottlegge mine uerkjente rasistiske tilbøyeligheter for å bli litt mer opplyst. Det klarer jeg ikke i denne episoden, men her begynner jeg et prosjekt som kommer til å vare utover året. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: htt

Skam er en følelse som ofte legger beslag på menneskets psykiske liv. Skam fungerer som en slags tåke som demper og hemmer andre følelsesuttrykk. Det man kaller grunnleggende skam skriver seg som regel fra erfaringer på å ikke bli møtt. Kanskje er man ivrig, entusiastisk og stolt, men blir møtt av en kald skulder eller noen som himler med øynene. Kanskje er vi engasjerte og selvbestemte, men blir møtt med avvisning eller tvunget i kne. Når våre livskrefter blir sanksjonert på en eller annen måte, kan vi lett komme til å føle at vi tok for mye plass, at vi var for mye, og denne følelsen oversettes til setninger som «jeg er dum» eller «jeg er feil». Spesielt er denne typen erfaringer på avvisning noe som kan skade barnets selvfølelse, og mange erfaringer på at andre ikke tar en imot, kan kulminere i en grunnleggende skam som dominerer vårt psykiske liv. Det vil si at man føler seg feil hvis man er glad, stolt eller ivrig, og man føler seg feil hvis man tar sin plass og hevder sinn rett. Til slutt blir nesten al

Dagens tema er lidelse og mening, og jeg snakker mye om hvordan jeg betrakter mitt eget indre liv som en skoleklasse. Jeg kan oppleve at min egen psyke er som en kaotisk skoleklasse hvor jeg må holde styr på en broket forsamling av elever med ulike behov. Jeg er læreren, og hvis jeg ikke klarer å styre mitt indre liv med en vennlig, forståelsesfull, men også bestemt tone, risikerer jeg å miste kontrollen på klassen, og da kan det blir ganske kaotisk. Hva er det med lærere som har en slag naturlig autoritet og evnen til å holde de rastløse elevene konsentrerte over lengre tid og dempe konflikter uten å bli rasen? Jeg tror at vi må være en slik lærer i møte med vårt eget indre liv, og jeg tror det kan være vel så utfordrende som det å være klasseforstander for 6. klasse på Bøler. Å betrakte sitt indre liv som en skoleklasse er en metafor jeg synes er ganske nyttig, og når alt kommer til alt er gode metaforer blant de beste psykologiske verktøyene vi har. Selv tenker jeg nok mye i bilder og metaforer, og det hje

De fleste vurderinger og opplevelser er basert på «psykologiske algoritmer» lokalisert i dypet av vår bevissthet. Du kan forandre livet ved å endre algoritmene.I psykologien er det alminnelig å anta at alt vi gjør, tenker og føler til en viss grad er influert av noen mentale regler som opererer i bakgrunn eller fungerer som algoritmer i vårt mentale operativsystem. Hvis du vil endre livet ditt, må du endre reglene som du mer elle mindre ubevisst forholder deg til. Brorparten av disse reglene og algoritmene er vi ikke klar over. Det er rett og slett ikke synlig for oss, akkurat som kildekodene i appene vi bruker på telefonen er utilgjengelige for de fleste uten veldig høy IT-kompetanse. I dagens episode skal jeg se på fire leveregler som kan innføres i livet for å skape positiv endring. Kanskje må vi oppdage noen destruktive regler som styrer oss, men det kan også være fornuftig å installere nye, velvalgte og gjennomtenkte leveregler som på sikt kan overstyre gamle og utdaterte regler. Dette er tema i dagens e

Vi har alle en del av oss selv som ønsker å være lykkelige og realiserte, men denne delen kan være godt begrav under stress, dårlig selvtillit og andre destruktive krefter. Hva skal til for å vekke de sunne sidene i oss?Denne episoden inngår i et lite knippe episoder om endringsprosesser. Mange av ideene i disse episodene er hentet fra to teoretikere som heter Jeffrey E. Young og Janet S. Klosko. De har utarbeidet en omfattende teori om noe de kaller negative grunnleggende leveregler. De er opptatt av hvordan mennesker kan endre seg og skape positiv vekst i eget liv, og de er opptatt av alle de synlige og usynlige hindrene man støter på i en slik utviklingsprosess. I boken som heter «Gjenvinn livet ditt» har Young og Klosko samlet en beskrivelse av 12-13 skjemaer, moduser eller negative leveregler som ligger

Erik Erikson hørte til i avdelingen blant såkalte Ego-psykologer. De utviklet sine ideer i kjølvannet av Freuds psykoanalyse. Erikson er kjent for sin utviklingsmodell som beskriver menneskets bevegelse fra vugge til grav. Erikson mente at hvert stadium i utviklingen inneholder en slags prototypisk krise eller utfordringen som mennesket må løse. Dersom konflikten blir løst på en god måte, styrker det menneskets ego, hvorpå det kommer over i neste fase og neste «utviklingskrise» med et godt utgangspunkt. Motsatt kan konflikter man løser på en uhensiktsmessig måte, eller faser hvor man mangler sosial støtte og nok omsorg, skrive seg inn i personligheten vår på en negativ måte og få gjenklang utover i livsløpet. Jeg synes at Eriksons beskrivelse av menneskets åtte faser, eller åtte aldere som han kalte det, er en fin og megetsigende modell over menneskets utvikling. Jeg synes også at modellen fungerer som et kart over typiske menneskelige utfordringer, og sånn sett kan kartet hjelpe oss å manøvrere i våre egne u

I denne episoden skal jeg dra veksel på en teori om personlighetsutvikling fra psykologen Dan McAdams.Han mener at menneskets personlighet legger seg i ulike lag, og at disse lagene interagerer seg imellom på en komplisert og unik måte som til sammen utgjør den enkeltes personlighet. I denne episoden skal jeg gå gjennom de ulike lagene i personligheten og ha et særlig fokus et overbyggende lag i menneskets personlighet som McAdams kaller den selvbiografiske historiefortelleren. Dette kalles også det narrative selvet, og her begynner vi å lage historier om livet vårt, og disse historiene legges over våre mål og verdier, som igjen legges over de grunnleggende personlighetstrekkene våre som er delvis biologisk forankret og delvis forsterket og kultivert gjennom erfaringer. Så på en måte kan man si at personligheten «tykner» etter hvert som personligheten utvikler seg og får nye lag, og på toppen finner vi det narrative selvet som syr sammen en helhetlig fortelling basert på alle de kompliserte faktorene og

Det å være motivert for å gjøre eksempelvis en arbeidsoppgave betyr at du har et ønske om å gjøre noe. Det at handlingene våre er motivert av noe, betyr at vi sikter mot å nå et bestemt mål. Når vi snakker om motivasjon er det viktig å skille mellom to hovedtyper av motivasjon, indre og ytre motivasjon. Her regner man med at motivasjonen som kommer innenfra er langt mer bærekraftig og solid enn den motivasjonen som kommer utenfra. Det viser seg at mennesker ofte jobber litt mer iherdig dersom de får en type belønning ved fullført oppgave, men denne typen motivasjon har en tendens til å avta raskt. Når vi ikke gjør noe fordi vi selv har valgt det og synes det er meningsfullt, men snarere fordi vi vinner berømmelse, premie eller bonus, lever vi på en slags lånt, midlertidig eller svak motivasjon, og den vil gjerne forvitre ganske raskt. Dermed er spørsmålet hva som konstituerer indre motivasjon.Undersøkelsen viser at motivasjonsfaktorer som autonomi, kompetanseopplevelse

De fleste har opplevd å befinne seg i en situasjon hvor de vet hva de bør gjøre, men gjør det motsatte. Hvorfor skjer det?26. oktober var jeg på besøk ved avdeling for rusbehandling i Kristiansand. Ansatte leger i systemet har ukentlig undervisning innenfor ulike områder, og dette året har de hatt fokus på psykiatri. De hadde invitert meg til å snakke om psykisk helse og Psykologens journal. Psykologens journal er boka hvor jeg forsøker å lufte livets store spørsmål i samtale med mennesker som ser verden på andre måter enn meg selv. Hva er meningen med livet, og hvorfor gjentar vi til stadighet fortidens tabber stod sentralt i samtalene denne ettermiddagen. Jeg snakke også en del om våre mentale algoritmer som ofte er feiljusterte, men likevel styrer livet vårt i ulike retninger. De fleste har opplevd at de befinner seg i en situasjon hvor de vet hva de bør gjøre, men gjør det motsatte. Hvorfor skjer dette? Som vanlig er det tusen årsaker til alt vi tenker, føler og foretar oss, og jeg inviterer deg herved ti

Skolevegring er visstnok et økende fenomen. Noen mener at opptil 3,7 % av barn og unge sitter hjemme i en måned eller mer. Egentlig vil de gå på skolen, men de makter ikke. Dette er altså noe annet enn skulk. Men hva er det?I dagens episode skal jeg drøfte to ting: Jeg skal undersøke skolevegringsmysteriet basert på boka til psykolog og filosof Ole Jacob Madsen og arkitekt Gaute Brochmann. Hypotesen er at skolevegring sier noe sentralt om kulturen vår og det subtile presset vi utsettes for, selv om vi tilsynelatende lever i verdens beste velferdssamfunn fullt av goder tilgjengelig for de fleste.Deretter skal jeg se litt mer på fenomenet angst, og hvilke hovedtyper av angst som beskrives i litteraturen. Kan det være en sammenheng mellom presset de unge føler på, og stadig flere tilfeller av angst i den øvrige befolkningen?Det er denne typen spørsmål jeg skal grave ned i den neste timen her på SinnSyn. Hvis du er mer interessert i tematikken, har jeg laget en supplerende episode på mitt mentale treningsstudio.

Enkelte mener at det mangler noe innenfor psykologien som fagfelt, og da er det ofte de spirituelle og åndelige sidene ved livet som savnes.Psykosyntese er en integrativ psykologi som kombinerer østens visdom om selvet med vestens innsikt i det ubevisste. Dens formål er å formulere en visjon for menneskeheten og vårt potensiale.Som psykolog har jeg vært opptatt av etterrettelighet og godt belegg for det man uttrykker av psykologiske påstander om mennesket. Behandling og teorien bak behandlingen bør være solid forankret slik at man ikke sklir over på banehalvdelen til kvakksalvere og alternative guruer. Mye av det alternative er bra og fornuftig, men siden de mangler metoder som skiller klinten fra hveten, er landskapet broket og sjansen for å havne med forhåpninger i en krystallkule er til stede, noe jeg er skeptisk til. Imidlertid har jeg flørtet med det spirituelle på min egen måte. Jeg har utforsket ulike religiøse tradisjoner i forbindelse med mitt bokprosjektet, Psykologens journal, og jeg mener at enkel

Da den amerikanske journalisten Michael Pollan prøvde psykedeliske stoffer, oppdaget han at han ikke er det han tenker og føler. Han opplevde at hans eget ego gikk i oppløsning, men samtidig kunne han observere denne oppløsningen fra et høyere «Selv». Det er nettopp denne innsikten man ofte tilstreber i terapi og meditasjon. Pollen, som er en prisbelønnet og gravende journalist, fant denne innsikten ved hjelp av en kjemisk nøkkel, nemlig psykedeliske stoffer. I senere tid har forskningen å psykedelika fått sin renessanse. Spørsmålet er hvorfor ble stoffene så tabubelagt at all forskning på dem stanset i flere tiår? Og hvilken rolle kan de spille i fremtidens psykiatri?Da LSD ble oppdaget på 1940-tallet, opplevde leger og forskere at vi stod overfor en psykologisk revolusjon. LSD bar på et løfte om å skape en forståelse av hva bevissthet er, samt å lindre psykisk lidelse. Så kom 60-tallet, hvor en politisk motreaksjon til hippiebevegelsen satte en stopper for videre forskning. Psykedeliske stoffer ble stigmati

Når hovedfokus er å utkonkurrere andre for egen vinnings skyld, lever du på en måte som muligens gir suksess i næringslivet, men du går relasjonelt konkurs.Narsissisme er et fenomen som berører oss alle. Vi kjenner noen som har sterke narsissistiske trekk, eller vi er selv fanget i et selvsentrert perspektiv på tilværelsen. Vi har alle narsissistiske tilbøyeligheter, i den grad narsissisme handler om manglende evne til å innta et større perspektiv. Evnen til å ta men andres meninger, følelser og behov i vurderinger, kjennetegner et modent og sosialt tilpasset menneske. Narsissisme betyr at vi først og fremst er opptatt av oss selv, og vi prioriterer egen vinning fremfor sosiale hensyn. Når vi er følelsesmessig presset, eller befinner oss i en anstrengt situasjon, er det naturlig at vår kapasitet for omsorg og omtanke for andre begrenser seg, men sunne mennesker kan returnere til en rausere og mer empatisk posisjon når krisen er over. Narsissistisk personligheter, hvor narsissisme er en slags modus operandi,&n

Man utvikler dataprogrammer ved hjelp av programmeringsspråk. Konstruksjon av kildekoder gir maskinen nye muligheter og et stadig større potensial. Hjernen ligner i visse henseende på en datamaskin, og vi har i prinsippet tilgang til kildekodene. Kan vi som mennesker analysere våre egne kildekoder, oppdage «bugs» i systemet, forestille oss hva vi egentlig ønsker oss ut av livet, hvilke verdier vi vil kultivere og dermed «programmere oss selv» slik at det er mulig å virkeliggjøre våre ønsker og forestillinger?Kanskje lever mange av oss som brukere av vårt eget mentale operativsystem, og sånn sett er vi prisgitt de kildekodene som er installert i oss gjennom alle erfaringer og relasjoner vi har hatt gjennom livet. Dersom noen av algoritmene sørger for angst, uro eller stadige konflikter, trenger vi kanskje å justere lit på disse mentale-algoritmene. I så fall må vi logge inn som superbruker på oss selv. Denne måten å se menneske på er kanskje litt «amerikansk», men til en viss grad tror jeg det er en nyttig og

Mange identifiserer seg i for stor grad med egne tanker og følelser, som om de inneholder sannheten om hvem vi er og definerer vår verdi som menneske. Dette kan være utmattende og kanskje roten til psykiske plager?I selvhjelpslitteraturen finner man mange tips som handler om å håndtere stress. Blant annet kan man lese til det kjedsommelige at ingenting handler om hvordan man har det, men hvordan man tar det. Det vil si at stress er noe vi dypest sette påfører oss selv. Det betyr ikke at vi befinne oss i en situasjon som er så overveldende og så full av krav og stimuli at hjernen kortslutter, men at vi forholder oss til den overveldende situasjonen på en uhensiktsmessig måte. Siden dette er et mantra i den positive psykologien, og gjentatt av så mange av selvhjelpsguruer at konsepter har blitt klisje, så kulle jeg nesten ønske at det ikke var sant, men jeg tror det stemmer. Når man opplever stress og uro kan man velge å trekke seg unna situasjoner som ansporer til stress, eller man kan lære seg å beholde en an