Teknisk Sett

Teknologiakseleratoren Techstars skal jobbe med oppstartsbedrifter innen energi. Snart rykker ti små selskaper med store ideer inn hos Equinor på Fornebu, der de skal hjelpes frem med rådgiving. Vi snakker med Audun Abelsnes, som er Techstars mann i Norge. Han brenner slik for ideen at han ikke klare å sitte under opptaket. Han måtte hoppe litt av begeistring av og til.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) har en lang tradisjon tilbake til etterkrigstiden som samler inn og forvalter kunnskap som er viktig for forsvaret. Samtidig har institusjonen på Kjeller hatt enorm betydning for det sivile samfunnet. Vi har fått industrivekst direkte rettet mot militært utstyr, men har i stigende grad også gitt sivil industriell vekst. I dag snakker vi med sjefen for FFI, John-Mikal Størdal, om forskningsinstituttets rolle i samfunnet og hvilke utfordringer vi står overfor i årene fremover.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Vi er på vei til Mars, men fortsatt mangler vi en del grunnleggende forutsetninger for å bosette oss på den røde planeten. Hvordan fungerer for eksempel svangerskap og fødsel når tyngdekraften bare er en tredjedel av jordas? Hvordan i all verden skal vi takle tenåringer som er født og oppvokst på Mars? Dette er det forsket lite på. I denne spesialpodcasten møter vi igjen Eirik Newth, som faktisk er litt mer skeptisk til Marsreiser etter å ha vært på Marskongress i USA. For hvordan skal han trives på en planet som ikke tillater kattehold?See omnystudio.com/listener for privacy information.

Det er ikke alle som vet hvor lange tradisjoner Norge har på fremstilling av hydrogen. Det som begynte hos Norsk Hydro på 20-tallet videreføres av selskapet NEL. Vi snakker med markedssjef i NEL, sivilingeniør Bjørn Simonsen, om hvordan de bygger opp produksjonen av elektrolysemaskiner på Notodden og fyllestasjoner i Danmark for å kunne levere nesten 500 hydrogenstasjoner til Nikolas lastebiler i USA. Det er ikke rart Simonsen smiler bredt.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Den internasjonale radioutstillingen IFA i Berlin burde kanskje byttet navn. Da første utgave gikk av stabelen i 1924, dreide det seg bare om radioapparater. Det er en ufattelig liten del av det som årlig utspiller seg i slutten av august hvert år. Hit kommer alle med ambisjoner om å vinne gehør for sine innovasjoner, og som alltid er det de store teknologiaktørene som dominerer. I år var racet om å bli den foretrukne leverandøren på smarte stemmetjenester påtakelig, og både Google og Amazon var sterkt tilstede. Det var de vanlige forbrukerelektronikkgigantene også, og det lå vel i kortene at de nå vil at vi skal skifte ut TV-en igjen. Budskapet er at den bør være svær og ha 8K oppløsning. Kort sagt er det mange trender og et mylder av produktlanseringer. Jan og Odd Richard oppsummerer inntrykkene etter sistnevntes teknologi-pilegrimsreise reise Berlin.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Borer du ned til 1500 meter i Norge er temperaturen i fjellet på mellom 25 og 30 grader. En tilnærmet evig energikilde drevet av henfall av tunge grunnstoffer. En slags kjernekraft, men en som er miljøvennlig og tilgjengelig overalt. I motsetning til vind- og solkraft er geovarme ikke avhengig av at det blåser eller at solen skinner. Ikke av fyllingsgraden i vannmagasinene heller. Den er der hele tiden. Dette vil norske Rock Energy utnytte. De vil hente opp varmen gjennom dype borehull. På Gardermoen har de boret to energibrønner ned til 1500 meters dyp som skal holde rusegropa isfri. Det vil gjøre at et strømbehov på en megawatt kan brukes til andre formål. I dag snakker vi med sjefen for Rock Energy, Thor Erik Musæus, som forteller om prosjektet og hvordan de ser for seg framveksten av en ny type energibrønner både her i landet og til andre land. En eneste slik brønn kan produsere like mye energi som 20 vanlige energibrønner på 200 meter.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Det tre år gamle selskapet Zivid er basert på årelang forskning fra Sintef i Oslo rundt maskinsyn. Det er et område med et veldig stort vekstpotensial på to områder. For det første står det millioner av «blinde» roboter i industriene over hele verden. Kan de utstyres med syn, kan de bli enklere å programmere og få evnen til å håndtere oppgaver som ikke krever så nøyaktig forberedelser. Spesielt når vi nå går inn i en verden hvor billige roboter skal jobbe sammen med mennesker. Det gjør at de kan ta seg av mindre jobber og automatisere oppgaver som ikke har vært lønnsomme til nå. Perfekt for Norge. Det andre markedet som kan bli enda større er å gjenkjenne produkter i kasser. I dag må vi stort sett bruke mennesker til å plukke i lagre. Det kan roboter med syn ta seg av i fremtiden, og de kan jobbe døgnet rundt. I dag snakker vi med teknisk sjef og sjef for produksjonen i Zivid, Arild Ulfeng. Han er ingen nykommer på dette området og har bakgrunn i projektormiljøet i Fredrikstad og fra kamerakonstruksjon i Tand

Mange er bekymret for Elon Musk. Oss inkludert. Han viser tydelige tegn på å være helt utslitt, og mye av det han sier og gjør tyder på det. Men én ting er vi og de fleste andre enige om: Musk er en genial fyr, som har revolusjonert flere industrier over et bredt felt. Nå kan han havne i trøbbel på grunn av uttalelser rundt børsnoterte Tesla. Slikt ser amerikanske myndigheter strengt på. Men går vår beundring av fyren nedenom av den grunn? Definitivt ikke. Jan og Odd Richard har fått med astrofysiker, forfatter og ikke minst taleføre teknologinerd, Eirik Newth, til en podcast om vår store helt.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Norge har klart å gjøre elbilen til det foretrukne kjøretøyet. Enten har folk en elbil eller hybrid, eller så planlegger de å kjøpe en neste gang. Den norske elbilpolitikken har virket, godt hjulpet av dieselmotorens krise. Men skal vi luke utslippene ut av trafikken må vi elektrifisere de tunge kjøretøyene også. Det er ikke like lett. Trailere er bygget for å kjøre langt og lenge. Da er det ikke lett å bruke mye tid på å lade batterier. Dessuten vil enorme batterier ta mye av netto lastekapasitet. Professor i bygg og miljøteknikk ved NTNU, Rolf Bohne, er en av forfatterne bak studien ELinGO, - Elektrisk infrastruktur for godstransport. Den undersøker hvordan vi kan utstyre viktige norske veistrekninger med elektrisk infrastruktur som gjør at trailere og andre kjøretøyer kan få kraft til fremdrift og batterilading mens de kjører. Da kan vi slå to fluer i en smekk. Tungtransporten blir karbonfri og trenger ikke store batterier.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Norge har hatt god tilgang på gamle militære fly. Spesielt fra andre verdenskrig. Det var masse av tyske fly her under andre verdenskrig og mange av dem falt ned over land, i sjøer og i havet. Mye er selvfølgelig borte, spesielt av delene som besto av aluminium og magnesium, men stålet er godt bevart fordi lettmetallet «ofret» seg. Ved flymuseet i Bodø gjøres det et betydelig arbeid for å restaurere gamle fly. Frivillige mekanikere og ingeniører har restaurering som hobby og gjør et uvurderlig arbeid på frivillig basis som ikke har vært mulig å finansiere på annen måte. Sammen med TUs egen fly- og millitærnerd, journalist Per Erlien Dalløkken, har vært på besøk i restaureringsbua og sett på arbeidet. I denne podcasten snakker vi med major Anders Utgård. Han er forsvarets sjef for museet og for flysamlingen på Gardermoen om det frivillige arbeidet som utføres.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hvordan står det egentlig til med de norske gründerne? Noe har definitivt skjedd de siste årene, spesielt etter de siste årenes utvikling i oljebransjen. I Forskningsparken i Oslo jobber 300 mennesker i et helt spesielt gründermiljø. Startuplab består av rundt 80 oppstartsselskaper innenfor teknologi, i et lite økosystem som tilbyr nettverk og kompetanse. Men er det ikke fare for at deltakerne stjeler hverandres ideer? Vi tar en prat med Karianne Melleby, Director corporate partners i Startuplab, for å høre hvordan dette fungerer.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Allerede når du kommer til Luftfartsmuseet i Bodø får man et inntrykk av hva som er innenfor. Der står en Hurricane på tippen av en søyle. Riktignok er det en fullskala modell i glassfiber, men innenfor får vi se «the real thing». Her står tyske fly fra andre verdenskrig, og norske fly som opererte fra England under krigen. Vi finner også de ikoniske flyene fra den kalde krigen, som Starfighter og Freedom Fighter, for ikke å snakke om det legendariske NIKE-missilet. Den svære raketten som kom på 60-tallet akselererte så fort at den var supersonisk etter 12 meters flukt. Sammen med TUs egen fly- og millitærnerd journalist Per Erlien Dalløkken snakker vi med major Anders Utgård. Han er forsvarets sjef for museet og for flysamlingen på Gardermoen og kan det meste om luftens helter over Norge.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Maskinlæring er både den nye skurken og den nye ridderen innen datasikkerhet. De store IT-aktørene tapper oss for informasjon på alle mulige måter. Til felles beste. Da kan de svare på alle spørsmål, de skjønner norsk, de skal hjelpe de nye autonome bilene som kommer. Algoritmene trenger oss og vi trenger dem. Men de snille er ikke alene om å utnytte dette. Skurkene bruker også maskinlæring og AI. Og mottrekket er at sikkerhetsselskaper bruker den samme teknologien for å avsløre angrep. En klassisk våpeneskalering. Vi snakker med datasikkerhetsekspert Christian Sandberg for å forstå den nye kalde og varme krigen som foregår på nettet. Han leder sikkerhetsselskapet Check Points teknologgruppe for avanserte sikkerhetsløsninger i Europa.See omnystudio.com/listener for privacy information.

I Bodø finner vi et av de viktige museene i Norge. På Luftfartsmuseet kan vi få et glimt inn i den norske sivile luftfarten og hvordan den har utviklet seg fra begynnelsen av forrige århundre frem til i dag. Den største delen av samlingene er viet den militære historie, men også i den sivile delen finner vi en masse gullkorn både med faste og roterende vinger. I dagens podcast snakker vi med førstekonservator for den sivile delen av Luftfartsmuseet i Bodø, Olav Gynnild. Med til å hjelpe oss har vi med TUs egen fly- og, ikke minst, helikopternerd, journalist Per Erlien Dalløkken. Vår konklusjon er at folk i Norge bør unne seg en dag i Bodø. Det er mye fint å se der, men velg Luftfartsmuseet først. Det gjorde vi, og angrer ikke på det.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Denne gangen har vi fått med oss forsknings- og utviklingssjef Tina Helland fra Jotun for å besvare det store sommerspørsmålet: Hva skal vi male huset og ikke minst beise terrassen med? Det er lett å gå seg vill i produkter og påføringsteknikker, spesielt på terrasser. Skal du ha det beste resultatet må du ikke dynge på med vannløselig beis. Den skal påføres og trekkes av slik at den trekker inn der den hører hjemme.  Helland peker også på at ikke alle malinger og beiser er like. De dyrere variantene har mer av de kostbare kjemikaliene i seg. Ikke minst gjelder det tilsetninger av biocider som holder alger og sopp unna på terrasser og husvegger. De som maler huset hvitt, bør også ta en titt på maling som er utviklet spesielt for hvite hus som får lav overflatetemperatur i sola. Da er det best med egen kjemi for å holde skitt og sopp unna. Men beis og maling er ikke alt som trengs for å stoppe sopp og skitt, fremholder Helland. Husvask er et godt hjelpemiddel. Husk det, folkens - da blir huset både penere og s

De færreste som ferdes langs norske populære hytteområder ved sjøen har unngått å legge merke til at vannscooteren nå er tillatt. Etter mange år med smugkjøring er det nå lov, ikke bare å eie, men å kjøre vannscooteren. Få motordrevne dingser er så rendyrkede leketøy som disse. Dette er ikke noe du anskaffer for å dorge makrell. Vi snakker med salgssjef Einar Grindvold hos BRP Norway, som er en den største importøren av vannscootere til Norge.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Om sommeren kiler båtinteressen i mange nordmenn,  og salget av nye båter skyter i været. Hva slags båt skal du ha? Skal du ha motoren inni eller en påhenger? Hva er best på sjøen, hva utnytter plassen best og hva er billigst? Diesel fremstår med lavere forbruk og avgiftsfritt drivstoff, men er det lurt å la seg blende av kostnadene på drivstoffet? Disse og andre spørsmål svarer den erfarne båtkonstruktøren Egil Ranvig i selskapet Cormate på i dagens podcast.See omnystudio.com/listener for privacy information.

I dag snakker vi med Henrik Wold Nilsen i Storebrand. Han er utdannet partikkelfysiker med en doktorgrad fra Universitetet i Freiburg i Tyskland, og har bakgrunn fra CERN. Det kan virke som et langt sprang fra elementærpartikler til å forvalte Storebrands grønne fond, men han synes det er en god bakgrunn. Det gir grunnlag for å forstå teknologi som skal erstatte de fossile energikildene vi bruker i dag. De såkalte plussfondene investerer langsiktig i grønne alternativer inspirert av de lange målene nedfelt i Parisavtalen. Storebrand skal ikke bare sørge for å maksimere pensjonen til folk, men også være en aktiv investor i alternativ energi. Det er bra for alle som skal bli pensjonister om flere tiår fra nå. Wold Nilsen er en av fire forvaltere som har satt 180 milliarder kroner, eller rundt en tredjedel av Storebrands fondskapital, i 1500 spennende selskaper.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Vi har snakket om smarte hjem i alle år. Men det har blitt mye snakk og lite action. Til nå. I dagens podcast snakker vi med gründer Erik Stokkeland i Future Home. Han forteller om historien fra den gangen alt var kablet til i dagm hvor sensorene har blitt trådløse og ikke minst billige. En egenutviklet ruter koblet til en app og til nettskyen gjør situasjonen mye enklere for brukerne. Sikkerhet er selve bærebjelken i hele smarthjemhistorien, og kommunene har sett at velferd er en win-win for de selv og de eldre. Det som ennå mangler er skikkelige løsninger for energiløsninger, men det kommer.See omnystudio.com/listener for privacy information.

For fem år siden begynte markedet virkelig å ta av for robotgressklippere. Av de rundt 100 000 gressklipperne vi kjøper i år vil rundt en tredjedel være roboter. År etter år er de blitt bedre og mer avanserte, og sparer oss for slitet og kjedsomheten ved å dytte rundt på en selv. Dessuten blir plena mye penere og selvgjødslende når den får seg en ørliten stuss en gang i døgnet. I dag snakker vi med produktspesialist i Husqvarna Norge, Oddmund Ihle. Han gir råd til de som tenker på robotisering av hagen og peker på fallgruver man bør unngå, som å kjøpe en som er for liten. Da må den gå nesten døgnet rundt for å få has på etterveksten, og det kan jo være greit å kunne bruke plena selv også.See omnystudio.com/listener for privacy information.