Store Spørsmål Til Frokost

Daniel Kahneman har skrevet en svært interessant bok som heter «Thinking fast and slow». Den er full av interessante innblikk i menneskets mentale apparat, og den presenterer forskning på hjernen som er såpass oppsiktsvekkende at det kan få leseren til å endre oppfattelsen de har av seg selv. Jeg skal ikke ta for meg hele boka denne episoden, men fremføre et par interessante poeng som forteller litt om menneskets selvforståelse.Først vil jeg snakke litt om hukommelsen. Det er sannsynligvis åpenbart for de fleste at vi ikke husker ting akkurat slik de var, men husker en slags rekonstruksjon av det som faktisk skjedde. Denne rekonstruksjonen er sårbar for feil og mangler, noe som gjør hukommelsen vår delvis upålitelig. Kahneman legger til at vi husker med to ulike «avdelingen» i hjernen, og han kaller disse for hukommelses-selvene.AvslutningDet siste du hørte var kun et lite utdrag fra en lengre refleksjonsrunde omkring ideene til Daniel Kahneman. I vårt mentale førstegir er vi intuitive og kreative, mens i and

Hva vil det si å være modig? I følge Brené Brown betyr det å våge å være sårbar. Dette var jeg innom i episoden som nettopp heter «Sårbarhet», og jeg snakket mye om det i episode 55 på Patreon som heter «Sårbarhet er modig». I begge disse episodene fokuserte jeg på ideene til Brené Brown, og nå skal jeg nok en gang tilbake til denne modige kvinnen som snakker særdeles godt om skam og sårbarhet.AvslutningBrené Browns banebrytende bestselger handler altså om hvordan det å våge å være modig endrer livet vårt for alltid. Mot til å være oss selv, til å stå fram slik vi er, med sårbarhet og skavanker, til å tro på at vi er gode nok som vi er, til å tre inn i nye og usikre situasjoner. Når vi våger å leve helt og fullt, slippe kontrollen og strevet etter det perfekte, vil vi føle mer empati, tilhørighet og kjærlighet. Vi kommer vi til å endre oss når det gjelder måten vi lever, elsker og omgås familie, venner og kolleger på. Vi kommer til å være foreldre, kolleger og ledere på en annen måte. Vi befrir oss fra skam o

I tidligere tider var status og velstand noe som gikk i arv. Var du fattig bonde, ble du værende i den kategorien, og dersom du ble født inn i en adelig familie, var du som regel økonomisk sikret for resten av livet. Det var lite sosial mobilitet, og forskjellen på rik og fattig var enorm. Men man trodde gjerne at dette var Guds vilje, og at man som fattig ble prøvet av Gud og ville få sin belønning i himmelen. Samtidig hadde de fattige Jesus på sitt lag, siden han åpenbart ikke var rik og velstående. Derfor var det en viss aksept for denne forskjellen på folk.På midten av 1800-tallet begynte man å se overgangen til det som kalles meritokrati, noe som skiftet ut de gamle fortellingen med nye og mer angst-induserende forståelses-rammer. Suksess og rikdom var noe du tilegnet deg gjennom hardt arbeid, intelligens og karakterstyrke, og ikke noe du bare arvet. Så hvis du var fattig, var du ikke bare uheldig og prøvet i kraft av Guds uransakelige vilje, du fortjente faktisk den lave statusen som følge av latskap og

Få tilgang på ekstramateriale fra SinnSyn ved abonnement på mitt Mentale treningsstudio, eller få tilgang til premiumepisoder som abonnent på SinnSyn-Premium.Her kommer en litt voldsom episode hvor jeg tilbake i november 2021 raljerte med brask og bram mot forretningsmodellen som ligger til grunn for inntjeningen hos mange av de mest sentrale aktørene innenfor sosiale medier. Mobilbruk og sosiale medier føre til at vi lærer mindre, blir dårligere til å konsentrere oss, utvikler dårligere selvbilde, sover mindre – og faktisk også blir dummere.I dagens episode skal jeg innlede med denne kronikken og deretter skal du få høre min samtale med journalist Marie Kalvehagen i Agderposten rundt samme tematikk. Kronikforfatterne:Johan Kristian Andreasen, førstelektor i pedagogikk, Universitetet i AgderSondre Risholm Liverød, psykologspesialist, Sørlandet sykehusEva Mari Andreasen, doktorgradsstipendiat i sykepleievitenskap, Universitetet i AgderØystein Sæbø, professor i informasjons- og kommunikasjonsteknologi

Dette er andre del av arrangementet på Cinemateket i Kristiansand i oktober 2021. Jeg snakker med filosof Ralph Henk Vaags om hvorvidt vi kan stole på våre tanker og følelser. Som kjent tenker jeg at alt vi tenker og føler aldri blir en direkte refleksjon av tingenes egentlig tilstand, og dette er ikke spesielt kontroversielt, men jeg spisser det litt ved å påstå at alt du tenker og føler er feil. Hvis alt jeg tenker og føler er feil, og jeg har tenkt og sagt denne setningen, må jo den også per definisjon være feil, og da er vi ute på den filosofiske glattisen. Er det likevel noe vi kan ta med oss fra denne innstillingen til menneskets psykologiske liv? Det håper jeg, og nå ønsker jeg deg velkommen til andre del av arrangementet. Vi har hatt en liten pause, publikum har skrevet ned sine spørsmål på et ark, og jeg prøver å svare så godt jeg kan i dialog med filosof Ralph Henk Vaags.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg

Jeg gjester filosofikafeen i kristiansand for å snakke om mitt favoritt-tema, nemlig et kritisk blikk på hvordan hjernen skrur sammen våre opplevelser av oss selv og livet. Målet mitt er å få publikum (og deg som hører denne episoden) til å tenke litt annerledes på hvordan vi tenker om det å tenke på å tenke. Mennesker opplever ikke verden slik den egentlig er, men slik den fremstår for oss. Alt vi opplever filtreres via våre nevroser, og derfor må du ikke stole på verken tanker eller følelser. Det er altså mitt beste råd. Her får du bli med til Cinemateket i Kristiansand. Det 27. oktober 2021 og klokken er 19.30. Salen tar i overkant av 200 mennesker, og den er fullpakket. Innledningsvis sier filosof Ralph Henk Vaags noen ord om det å tenke kritisk, og deretter setter jeg i gang med en tematikk jeg har snakket mye om før. I neste episode her på SinnSyn kan du høre andre del av denne kvelden. Da svarer jeg på spørsmål fra salen i dialog med Ralph Henk Vaags. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.For den psyk

Istedenfor å uttrykke sin motstand og misnøye direkte, aksepterer de betingelsene, men gjør sin del av jobben langsomt og prokrastinerer med vilje. I stedet for å bli synlig sint, uttrykker noen mennesker sin fiendtlighet på passivt-aggressive måter, som en mer eller mindre bevisst strategi for å skade eller forvirre den andre. De fleste mennesker må på et eller annet tidspunkt takle passiv aggresjon fra andre i sitt personlige og profesjonelle liv: Vi har en studiekamerat som stadig trenerer en oppgave, kanskje fordi han eller hun ikke fikk gjennom alle sine forslag, eller en kjæreste som stadig sier at det «ikke er så farlig med meg», og nettopp den beskjeden fyller deg med dårlig samvittighet.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du få

Gode vennskap reduserer sjansen for hjerteinfarkt, for tidlig død, diabetes, livsstilssykdommer og og psykiske plager. Det er farligere å være ensom enn å røyke. Det er også farligere å ha svake sosiale bånd enn det er å være dedikert alkoholiker eller aldri trene. Svake vennskap er dessuten dobbelt så farlig som fedme og overvekt. Med andre ord kjenner man ikke til en viktigere predikator for god psykisk og fysisk helse enn solide relasjoner. Dette er oppsiktsvekkende! Mange mennesker bruker timesvis på helsestudio eller forplikter seg til avansere dietter for å bedre sin helse, mens det som virkelig gir en skikkelig helsegevinst, er gode venner. Av den grunn er det mer rasjonelt å pleie sine relasjoner enn å bruke timesvis på joggetur, men du kan selvfølgelig jogge med venner og slå to fluer i en smekk.AvslutningHvis du er mer interessert i vennskapets psykologi, og denne «formelen» for et godt vennskap, har jeg laget to hele episoder om denne tematikken på min patreon-side. I episode #35 om «Vennskapets Ps

Dagens episode er inspirert av boken til Brené Brown som heter «Daring greately». Det skal handle om sårbarhet og mot.Om det er en forelder som kjefter på deg for en tabbe, eller en sjef som korrigerer deg på jobb, eller noen som ler av deg på feil tidspunkt, så kjenner vi ofte på følelsen av skam. Skam synes å være en iboende del av det å være menneske. Og det er virkelig en følelse som hindrer mange menneskers livskvalitet, ambisjoner og talenter på en dramatisk måte. Skam kan være veldig skadelig, og det er en følelse som gjør at vi ikke klarer å fullbyrde vårt egentlige potensial.Vil du lære mer om sårbarhet?Takk for at du hører å SinnSyn. Det siste segmentet, altså den frie fabuleringen, i denne episoden var kun et kort utdrag fra en lengre refleksjonsrunde omkring skam og sårbarhet.For å leve et liv uten å kveles under tyngden av skam og usikkerhet, må vi tilstrebe en ubetinget anerkjennelse og aksept av oss selv. Vi må hvile på vår iboende verdi som menneske i møte med venner, familie og kollegaer. Hvi

Jeg er på besøk hos en podcastkollega, venn og organisasjonspsykolog Tor Åge Eikerapen. Vi snakker om emosjonell intelligens, og spørsmålet om dette begrepet egentlig er et «psykologisk luftslott» solgt inn med braks og bram for 25 år siden av Daniel Goleman. Er det så viktig med følelser? Tor Åge nevner en artikkel av Ole Jacob Madsen som stiller seg litt kritisk til psykologer som pusher emosjonell intelligens på folk, og artikkelen tar utgangspunkt i den norske dramaserien Rådebank. Det handler om rånere fra Bø i Telemark, og dette er en gjeng med ungdommer som har et nært bånd, med sliter med å uttrykke følelser. Blant annet har hovedpersonen det svært vanskelig, han er ute med gjengen, men går inn på do for å gråte etter brudd med kjæreste. Da han kommer ut litt senere, er han rød i øynene. Istedenfor å innrømme at han har det vanskelig, sier han at han har fått sæd i øyet (derav tittelen). Det er altid hyggelig å møte Tor Åge. Han er psykolog og spesialist på arbeid- og organisasjonspsykologi. Han er o

Selvfølelse er noe som installeres i løpet av oppveksten, og det fungerer som en slags selvoppfyllende profeti for de fleste av oss.Selvfølelse eller selvaktelse handler om å akseptere seg selv som den man er, og være bevisst sin egen verdi. Begrepet selvfølelse brukes i psykoterapi, men også i dagligtale. Lav selvfølelse gjenkjennes med usikkerhet, selvkritikk og skyldfølelse.En kan ha selvtillit som fotballspiller, men ha lav selvfølelse. Hvis en har en sunn selvfølelse, er selvtillit sjelden noe problem. Det motsatte er ikke tilfelle. Selvfølelse handler om hvordan en takler motgang. Har en høy selvfølelse og feiler så kan vedkommende komme til å si: «Dette er ikke helt meg», eller «Jeg er ikke nok tålmodig for dette». Det motsatte er når en med lav selvfølelse feiler. Da tenderer de til å uttale seg mer i denne retningen: «Jeg får aldri noe til. Jeg vet at jeg er dum». Det er svært stor forskjell på å vite at en ikke er flink til noe og på å føle seg mislykket og dum.Selvfølelse er en

Det hender vi avskriver oss ansvaret for ting vi ikke liker ved oss selv, og noen ganger legger vi det over i andre. En 180 graders virkelighetsforvrengning. Alle har opplevd å legge seg i en kald seng, og kjenne at dyna begynner å varme. Men hvilken misforståelse er ikke det? Det er jo vi som varmer dyna. Eksemplet illustrerer projeksjonsmekanismen. En projeksjon er en 180 graders virkelighetsforvrengning. Så hvorfor holder vi på med dette? Hvorfor tillegger vi omgivelsene reaksjoner og væremåter som egentlig tilhører oss selv? Altså en feiloppfatning mellom hva som skjer her hos meg og der hos deg, for gjennom projisering blir vi gjerne fordomsfulle og generaliserende. Idet vi legger våre forestillinger over på andre, er vi bare opptatt av den andre og i liten grad oppmerksomme på oss selv.Ved projisering plasserer vi hos andre det vi har vanskelig for å akseptere hos oss selv. Vi fraskriver oss eierforhold til egne uakseptable tanker, følelser, motiver og egenskaper, samtidig som vi til

Et liv uten grenser er veien til utbrenthet, stress og vanskelige relasjoner. Mange tror selvoppofrelse er en dyd, men stort sett skaper det kaos og lidelse. Hvordan er en dag uten grenser? Det fleste av oss har erfaring med dette, men det er ikke sikkert vi er oppmerksomme på at mye av hverdagens utfordringer og ubehag i møte med andre handler om vår evne til å sette grenser. La oss si at du setter vekkerklokka på halv syv, slik at du rekker å servere barna frokost og lage matpakker. Du er litt stressa fordi du har en viktig presentasjon på jobb denne formiddagen, og du er ikke godt nok forberedt. Men selv om du egentlig trenger litt tid til jobb, ber du ikke din kone om å hjelpe til med frokosten. Når du kommer på jobb, er ikke møterommet satt opp med PC og projektor. Dette er egentlig ikke din jobb, men du må gjøre det for å gjennomføre presentasjonen. Rett før du endelig er klar til å starte, kommer sjefen innom og ber deg arrangere årets julebord. Han skulle gjerne gjort det selv, men han er for tra

Mentale mønstre som forstyrrer livskvalitet kan avsløres ved hjelp av innsikt, og deretter plasseres på «mentalt museum».Det er via vårt psykiske liv at vi fortolker og fabrikkere alle våre opplevelser av oss selv og livet. Veldig mye av det som i bunn og grunn styrer våre opplevelser, foregår ubevisst. Utdaterte tenkemåter, snevre ideologier, rigide prinsipper, gamle vaner og fortidens erfaringer er bare noen få faktorer som er med på å farge alt vi opplever. I mine to bøker om psykologi er dette hovedtema: Jeg mener at vi bør være uhyre interessert i hvordan vi bruker vårt eget hodet, nettop fordi det er utgangspunkt for alt annet. Jeg hevder også at ulike psykologiske skoler har viktige ting å fortelle oss om vårt indre liv, og derfor har jeg forsøkt å oppsummere denne innsikten i de to bøkene som jeg har kalt for «Selvfølelsens psykologi» og «Jeg, meg selv og selvbildet». Hver gang vi oppdager sider ved oss selv som er mindre hensiktsmessige, kan vi endre dem. Men uten denne oppdagelsen, vil de

Hvordan man vurderer sin egen verdi som menneske, handler om hvordan man lærte å kjenne seg selv i møte med andre. Selvfølelsen kan bli en selvoppfyllende profeti.Med god selvfølelse blir vi ivrige og engasjerte i møte med nye muligheter, mens med dårlig selvfølelse blir vi engstelige og usikker i slike situasjoner. Det spiller en stor rolle for hvordan vi takler livets utfordringer.Dere som hører mye på SinnSyn er kjent med denne typen tematikk, men det er også en type problemstilling som jeg alltid vil vende tilbake til. Jeg synes det er uhyre viktig å tenke på fra tid til annen, og derfor skal du nå få være med inn i en samle hvor jeg assosierer fritt rundt selvfølelsens psykologi.Det siste du hørte her var kun et kort utdrag fra en lengre episode om selvfølelse på patreon.com/sinnsyn. Det var hentet fra episode 54 som rett og slet bare heter «Selvfølelse». Vil du høre hele episoden, kan du tegne et abonnement på mitt mentale treningsstudio på patreon.com/sinnsyn, og her inne finner du ikke bare en episode

Tankefeller (kognitive forvrengninger) er karakteristiske måter å tolke hendelser, oss selv, vår atferd, andre mennesker og verden på. Vi bearbeider informasjon hurtig og kommer fort fram til en rask og sikker konklusjon. Det er snakk om mentale snarveier som ofte er formålstjenlige fordi de sparer oss for krevende og omstendelig informasjonsbearbeiding, vi tar tankemessige snarveier. Når man imidlertid kommer i dysfunksjonelle tankefeller kjennes det ut som om vi kommer fram til fakta, noe som kan føre til rigiditet og unyansert svart-hvitt-tenkning. I dagens episode skal jeg snakke om noen av de vanligste tankefellene. Når vi er fanget i tankefeller, vil vi få en forkrøplet virkelighetsoppfattelse, mangle psykologisk fleksibilitet og det vil hemme oss i problemløsning og det kan skape forvirring og uoverensstemmelser i relasjoner. For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i tankefellenes psykologi, og kanskje interessert i å jobbe mer inngående med tankefeller for å unngå dem i ditt eget liv, så

I episode 47 på min patreon-side snakket jeg mye om mannens helse. Menn ligger dårlig an hva angår både fysisk og psykisk helse. Menn dør hyppigere av omtrent alle sykdommer som finnes sammenlignet med kvinner. Hva er det med menn som gjør at de har en kortere levealder og dør oftere i ung alder? Blant annet klatrer de opp i stiger og faller ned oftere enn kvinner, men det er langt i fra hele forklaringen. Jeg skal tilbake til mannens helse i denne episoden av SinnSyn.Jeg vil begynne episoden med tre gode råd fra mannsforsker og psykolog Svend Aage Madsen. Hvis du har unge gutter i huset, er det noen symptomer du bør se etter, og noen ting du bør gjøre dersom disse symptomene dukker opp.Isolering på rommet, unnvikende oppførsel og overfladiske svar - Dette er hverdagslige fenomener for mange foreldre som har en tenåringsgutt. Og selv om guttene dine gir uttrykk for noe annet enn behovet for hjelp - så er det langt fra tilfelle. Men i følge Svend Aage Madsen har denne oppførselen en naturlig forklaring.- Gutte

Mindfulness har sitt opphav i den buddhistiske tradisjonen, og preger østlig filosofi og psykologi. I vesten fokuseres det på de allmenngyldige prinsippene i mindfulness og praksisen fristilles dermed fra sin opprinnelige religiøse kontekst. Mindfulness - meditasjon kan praktiseres av alle, uansett tro.Den vanligste norske oversettelsen av mindfulness er oppmerksomt nærvær. Andre oversettelser er tilstedeværelse, oppmerksomhetstrening, våkenhet og bevisst oppmerksomhet.Det finnes ulike definisjoner av mindfulness. En mye brukt definisjon stammer fra Jon Kabat-Zinn: «Mindfulness means paying attention in a particular way: on purpose, in the present moment, and non-judgmentally».En annen måte å forstå mindfulness på er gjennom å beskrive de to komponentene i mindfulness (Bishop):Selvregulering av oppmerksomheten slik at den ledes tilbake til øyeblikket og til vår umiddelbare erfaring fra øyeblikk til øyeblikkÅ forholde seg til det som erfares i øyeblikket med vennlighet, nysgjerrighet, åpenhet, tålmodighet

Å sette grenser innebærer å ivareta egne behov, ikke påta seg mer enn man kan klarer, være tydelig på hva man trenger og forventer og sørge for at ingen invaderer oss.Vi vet at det er viktig å sette grenser i relasjoner, men vet vi hvorfor? På overflaten kan det virke som om grensesetting handler om å bygge vegger mellom oss og andre for å holde dem på god avstand. Men grenser trenger ikke å lage en kløft mellom mennesker, snarere tvert imot. I vårt daglige liv er det faktisk slik at grenser gjør oss i stand til å nærme oss andre, nettopp fordi grensene hjelper oss å føle oss trygge slik at vi i større grad våger å åpne oss opp og uttrykke våre mer sårbare sider. Sannsynligvis er det alt for mange som misforstår eller undervurderer behovet for grenser i relasjoner. Og hva er konsekvensen av det? De blir frustrerte og bitre, de syter og klager på ting som kunne løst seg selv i en mer åpen dialog og de blir utnytta. Mer på Patreon!Takk for at du hører å SinnSyn. Det siste segmentet, altså den frie fabuleringen,

Når man begynner å måle puls, skritt og bruker pulsklokker forsvinner gradvis den interne motivasjonen og man blir mer selvopptatt. Vi måler mer enn noen sinne, også i arbeidslivet. Hvilke konsekvenser har dette?27. april 2022 var jeg på hotellet ved dyreparken for å holde et innlegg på årets legekonferanse. Jeg skulle egentlig snakke om byråkrati i helsevesenet, og hvordan det i verste fall gjør skade på klinisk praksis, men jeg valgte å vinkle dette på en litt annen måte. Jeg mener at vi lever i en verden som skal måle, telle, veie og dokumentere alt, og vi later som om det vi kan gi et bestemt tall er sant og virkelig. Jeg tror vi er i ferd med å telle oss inn i et slags psykisk uføre, og det var der jeg begynte mitt foredrag for en sal full av fastleger. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Som abonnent p