Store Spørsmål Til Frokost

Å ta ansvar belønnes med mestring, mening og opplevelse av kontroll, mens ansvarsfraskrivelse betales med maktesløshet.Hva er mitt ansvar? Hvor mye ansvar kan jeg ta for egne tanker, følelser og handlinger? Når jeg ikke evner å bistå barna på en god måte, blir utålmodig og irritert, er det da mitt ansvar å hente meg inn? Eller er min utålmodige natur en del av mitt sosiale og genetiske opphav, og dermed en slags disposisjon for utålmodighet påført meg av mine forfedre og min arv? Kan det hende at hjernen min ikke er konstruert for tålmodighet, og dermed vil mine forsøk på å være tålmodig mislykkes gang på gang. Det er sant at jeg mislykkes, og det er ikke usannsynlig at det er mine erfaringer gjennom livet som gir grobunn for min litt rastløse natur, men selv om årsaksforholdet ligger i årsaker jeg egentlig ikke hadde noen kontroll på, må det fremdeles være mitt ansvar å trekke pusten dypt og senke skuldrene når barna gjør alt det jeg mener de ikke burde gjøre.Dette er et vanskelig tema, og når jeg snakker om

Som kjennere av SinnSyn er klar over, har jeg laget en app for å huse mitt mentale helsestudio. Det er en app som inneholder alt du trenger for å bli både fysisk og mentalt sterkere. Appen er modellert etter min praksis hvor jeg kombinerer innsikt i menneskets psykiske liv med meditasjon, trening, teknikker for å redusere stress, metoder for bedre søvn og natur. Alle disse elementene er også til stede i appen, og i dagens episode skal jeg snakke om hvorfor jeg er opptatt av nettopp denne kombinasjonen av elementer i selvutvikling. Helse er komplisert, og muligheten for vekst og utvikling krever at vi tar denne kompleksiteten på alvor. Et helhetlig perspektiv på helse er viktig på SinnSyns mentale treningsstudio.  Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abon

Undersøkelsen viser at en tredjedel av menn ikke går til en årlig legesjekk for å sjekke helsen, mens to av tre menn anser at de er naturlig i bedre form enn resten av menn.– Det er statistisk sett umulig at majoriteten av menn er friskere enn majoriteten av menn, sier Thomas Kelley som står bak denne studien.Ifølge de offisielle tallene mener 65 prosent av menn at de er i bedre form enn resten. Ikke nok med det. Ifølge Kelley skal de fleste menn være mer opptatt av andres helse enn sin egen.– Menn pleier å prioritere sin egen helse sist i familien, tilsynelatende også etter deres hund eller katts helse. Men skal man kunne ta vare på andre, må man også ta vare på seg selv.Dette er en en litt tragikomisk studie som sier noe om menns overmot og urealistiske forestillinger om egen helse. I dagens episode skal jeg imidlertid ikke snakke om menns helse, men om forholdet mellom trening og psykisk helse.Fysisk aktivitet er bra for oss. Ingen betviler dette. Poenget er nesten litt kjedelig og klisjé. Likeve

I dagens episode av SinnSyn skal jeg tilbake til de psykiske forsvarsmekanismene, og jeg skal fokusere en del på handlingsforsvar, passiv aggresjon, somatisering, skyldfordeling og projeksjon. Det psykiske forsvaret sammenlignes av og til med kroppens immunsystem. Det opererer ofte i det ubevisste og er helt avgjørende for vår psykiske overlevelse. Forsvaret sin oppgave er på sett og vis å sørge for at vi ikke overveldes av følelser. Det fysiske immunforsvaret beskytter oss mot bakterier, virus og lignende, mens det psykiske forsvaret beskytter oss mot sterke følelser som oppstår i forbindelse med indre konflikter eller konflikter mellom individet og omgivelsene. Det psykiske forsvaret sørger for å regulere den angsten som oppstår i møte med livet. Det betyr at følelser som ligger over terskelverdien for det vi makter å erkjenne blir dempet, fortrengt eller avskrevet ved hjelp av de ulike forsvarsmekanismene. Det kan sørge for å skape en viss sjelefred, men det kan også forårsake en del sekundæ

Den biopsykososiale forståelsesmodellen ble mye diskutert den første tiden etter at den ble lansert som et alternativ til den biomedisinske modellen for rundt 45 år siden. Den la vekt på å forstå sykdom helhetlig i lys av både biologiske, mentale og sosiale faktorer, men modellen er ikke blitt konkretisert og videreutviklet på noen systematisk måte. Jeg mener at det er uheldig. Alt for ofte tenker vi på psykiske utfordringer som avgrensede sykdommer. For meg er det noe som ikke stemmer med den forestillingen. Psykiske plager er ikke sykdommer, med reaksjoner på et konglomerat av ulike faktorer som spiller inn på et mennesket i en bestemt situasjon. Hvis vi tenker at psykiske utfordringer er sykdommer, tenker vi ofte videre snevert om behandling og helbredelse. Man ser for seg at en «sykdom» kan helbredes med en bestemt metode. Slik er det som regel ikke når det kommer til vårt komplekse indre liv. Psykiske plager har i langt de fleste tilfeller et mangefasettert opphav hvor summen av erfaringer, tilfeldighete

Boken som heter ADHD Advantage (2015) gir spennende perspektiver på ADHD, avkrefter myter og avslører de positive sidene ved denne tilstanden. I denne episoden vil jeg utforske hvordan alle med ADHD – både barn, unge og voksne – kan manøvrere i livet for å nå sitt potensial.Boken ADHD Advantage er skrevet av Dale Archer. Han er psykiater og stipendiat i American Psychiatric Association. Han har drevet sin egen private psykiatriske praksis i 30 år, og har blant annet vært utnevnt av guvernøren i Louisiana til å sitte i Medical Advisory Board. I 2013 publiserte han Better Than Normal: How What Makes You Different Can Make You Exceptional, som også ble en New York Times bestselger. Men i dagens episode er det ADHD som står på agendaen.I psykisk helsevern ser vi en stadig økning i antall mennesker som ønsker utredning for ADHD. Det er en diagnose med vind i seilene, og da er faren for overdiagnostisering stor. Det er sannsynligvis mange årsaker til at diagnosen sprer om seg i et moderne samfunn, og de diagnostisk

I dagligtalen bruker vi ordet narsissist om "en person som er altfor selvsentrert, ofte forfengelig og egoistisk", men forståelsen av narsissisme har mange lag.Hvis du liker deg selv, har tro på egne evner og egen verdi, fungerer det som en motor i møte med livet. Uten en slik selvaksept, er det vanskelig å motivere seg til noe som helst. Uten tro på egen verdi, er det vanskelig å motivere seg, og med overdreven tror på seg selv blir man monomant opptatt av egne prosjekter uten hensyn til andres behov. I dagens episode skal jeg snakke om narsissisme, eller det å være glad i seg selv. Man kan forakte seg selv, eller man kan elske seg selv så høyt at man setter seg selv over ale andre. Begge deler, som kanskje representerer to poler på et større kontinuum, er problematisk. Når man er høy på narsissisme, er man ofte selvopptatt på et nivå hvor hensyn til andres behov og følelser vies lite oppmerksomhet. Selvopptatt er et adjektiv som brukes for å beskrive en person som er opptatt av sine egne ønsker og beho

Lyden du hører i mange buddhistiske mantra er en variant av «OM». Om Mantra messes gjerne med en dyp røst ved 417Hz. OM er i følge tradisjonen universets urlyd. Det er lyden som går igjen i hele kosmos og i hver celle i kroppen vår, og 417Hz er en utrolig vakker frekvens som fungerer som etter sigende skal fungere som et rensemiddel for kroppen vår, og fjerner negativitet, negative blokkeringer og annen «gift» fra kroppen og sinnet. Hvorvidt dette stemmer rent fysiologisk sett, spiller ikke så stor rolle. Poenget er et lyden virker svært beroligende og suggererende på mennesker. Ved å fokusere på lyden, og la andre tanker komme og gå som de vil (uten å dømme dem), kan du oppnå mental restitusjon. Dette kan fungere som en slags oppmerksomhetstrening hvor du ikke deltar i aktiv tenkning og grubling, men kobler av hjernens tankevirksomhet ved å la deg oppsluke av «OooooMmmmm». Når tanker og følelser kommer, skal du bare la de være, og deretter vende tilbake til lydbilde. Samme prinsippet som i annen meditasjon h

Holdningene våre påvirker livet helt konket, og en vesentlig del av mindfulness handler om å ikke fortolke. Hva betyr det?Tema i dagens episode av SinnSyn er nettopp hvordan våre fortolkninger påvirker livet. Jeg skal snakke om placeboeffekten og noceboeffekten, som viser hvordan holdning påvirker alt fra smerteopplevelsen til virkningen av medisiner, graden av mestring i livet og til og med hvor lenge vi lever. Dette forsøker jeg å koble opp mot mindfulness og meditasjon, og spesielt den delen av meditasjonsøvelser som sentreres rundt aksept og en ikke-dømmende eller ikke-fortolkende holdning til det som dukker opp i bevisstheten.  Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for

Hva betyr det egentlig å være mindful? Og har det egentlig noe for seg? Jon Vøllestad, som til daglig er psykolog ved Solli distriktspsykiatriske senter i Bergen, har skrevet en artikkel om den oppsamlede kunnskapen om mindfulness-baserte tilnærminger innenfor klinisk psykologi. Artikkelen ble publisert i «narrativ review», i Scandinavian Psychologist i februar 2018.Til psykologisk.no sier Vøllestad at mindfulness dreier seg om at man får et mer bevisst forhold til egne opplevelser og et mer fleksibelt forhold til tanker og følelser. Det er med andre ord det mest vesentlig man tilstreber å oppnå i psykoterapi og selvutvikling. Mindfulness, eller oppmerksomt nærvær, har sin opprinnelse i buddhistisk filosofi. Frikoblet fra religionen er det blitt en metode som vesten har omfavnet. Mindfulness innebærer å aktivt regulere oppmerksomheten mot noe som skjer i øyeblikket. Det kan være å fokusere på noe så spesifikt som sin egen pust, eller det kan være å bli til stede i omgivelsene. I tille

Når vi ikke makter å erkjenne egne motiver, eller ikke vet hva som driver oss, spiller vi ubevisste spill for å oppnå det vi ønsker.Dr. Eric Berne (1910-1970) var en fremtredende psykiater og bestselgende forfatter. Han vokste opp i Montreal, Canada, og fikk sin MD-grad fra McGill University i 1935. Han fullførte sin psykiatriutdanning i USA og gikk deretter inn i den amerikanske hæren som psykiater.Etter krigen flyttet Berne til Carmel, California. Han fortsatte arbeidet som psykiater, men følte seg stadig mer frustrert over de psykoanalytiske tilnærmingene på den tiden. Som et resultat begynte han å utvikle en ny og revolusjonerende teori, som han kalte Transactional Analysis. I 1958 publiserte han artikkelen "Transactional Analysis: A New and Effective Method of Group Therapy" hvor han skisserte denne nye tilnærmingen.Etter å ha opprettet Transactional Analysis, fortsatte Berne å utvikle og anvende denne nye metodikken. Dette førte til at han publiserte Games People Play og grunnla International Transactio

Nesten alle samfunn på jorden har vært organisert gjennom et slags hierarki, fra det gamle Egypt til det moderne Norge. Du kan med rimelighet hevde at status er uunngåelig:– En naturlig del av livet. Men er det naturlig å være like stresset som vi er i dag vedrørende vår posisjon på den sosiale rangstigen?Med andre ord, har vi alltid hatt så presserende statusangst?I følge boken til Alain de Botton, som rett og slett heter «Status-angst», er det et forholdsvis nytt fenomen at frykten for å underprestere er så høy som i dag. Denne frykten er drevet av en rekke faktorer, inkludert sosial isolasjon og meritokrati. Selv om vi er mer materielt avanserte og bemidlede enn noen gang, er vi er absolutt ikke lykkeligere.Hør merVi du høre mer om fattigdom, selvfølelse, psykisk helse og forholdet mellom økonomi, status, opplevelsen av egenverdi og livslyst, så har jeg laget en egen episode om dette på Patreon. Det er episode 65 som heter "Angst og sosiale hierarkier". Ellers er patreon, som jeg kaller et mentalt trenings

Noen mennesker kommer vi ikke overens med. Noen mennesker misliker vi, og noen mennesker misliker oss. Noen mennesker er blide og joviale, men likevel vanskelige å være sammen med. Noen mennesker er overfladiske, og noen mennesker skylder på andre for ting de selv står ansvarlige for. Alle mennesker har unoter som dukker opp i møte med andre, og gjerne hvis de er stressa eller pressa. Man kan godt si at noen mennesker har bare ikke «kjemi», og da er ikke vennskapet eller relasjonen liv laga, men kan det tenkes at det er i relasjoner med knute på tråden vi kan lære noe nytt om andre, og ikke minst oss selv. Noen relasjoner er også av den typen vi ikke kan unngå, eksempelvis familie, hvorpå vi kanskje er nødt til å forstå hva som foregår for å løse opp i relasjonelle floker. Derfor er innsikt i dynamikker mellom mennesker av stor betydning, og trolig noe som kjennetegner psykisk velutviklede personer. I dagens episode dykker jeg ned i ulike årsaker til at enkelte relasjoner hjemsøkes av konflikter og ubehag.For

– Jeg lurer litt på om «generasjon prestasjon» er en slags foreldrefantasi om ungdommen, sier psykolog Ole Jacob Madsen. Foreldregenerasjonen i dag er på et vis den første generasjonen som ble flasket opp med ideer om selvrealisering og at man kan bli hva man vil, så det kan hende de nå overfører sine egne ambisjoner på barna.Barn som presterer bra, kan på et vis være et statussymbol og tegn på en vellykket familie, sier Madsen videre. Samtidig kan det hende dette er et klassespørsmål.I dag skal jeg altså fordype meg i spørsmålet dom er undertittelen på Generasjon Prestasjon, nemlig følgende spørsmål: Hva feiler det oss?Takk for følge og takk for at du hører på sinnSyn. Vil du høre min samtale med Ole Jacob Madsen om hans forfatterskap og ideer om de mer samfunnsfokuserte perspektivene på psykisk helse, kan du gå tilbake i den åpne SinnSyn katalogen og finne frem episode 135 - Det er innover vi må gå og episode 139 - Generasjon prestasjon. Ellers kan du høre enda en episode rundt samme tematikk på min patreon

ACT står for Acceptance and Commitment Therapy, og uttales som det engelske ordet, ’act’. Ikke helt tilfeldig betyr det engelske ordet ’bevisst handling’. ACT dreier seg på mange måter om å lære seg å leve et meningsfullt og vitalt liv utifra dine egne verdier. Og i dagens episode skal jeg snakke en del om verdier, hvor viktig det kan være å gjøre seg bevisst eget verdigrunnlag, og deretter finne livsprosjekter som reflekterer disse verdiene. Jeg er delvis inspirert av den siste boken jeg leste om ACT, men mer eksplisitt snakker jeg med bakgrunn i boka «Den subtile kunsten å gi faen» av bloggeren Mark Manson. Manson er en litt frynsete type. Jeg ser for meg at han satt bakers i klassen og så ut som om han ikke fulgte med, men likevel fikk med seg ett og annet. I senere tid gjenforteller han det han forstod, men i en sjargong som hører til i frikvarteret på en ungdomsskole.ACT er også en terapimodell som har mye fokus på verdier. ACT-terapeuter vil at du skal stille deg selv følgende spørsmål:”hvis jeg fritt K

Lykke er et finurlig tema, men det er også aktuelt for de fleste. Hvis man har som mål å leve et lykkelig liv, blir man visstnok mindre lykkelig. Å jage eksplisitt etter lykke er dermed ingen anbefalt strategi. Men hva skal man egentlig gjøre? Jeg vender tilbake til tema i dagens episode, og som sagt er det sannsynligvis en tematikk som vil hjemsøke denne podcasten så lenge den lever. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.AvslutningLykke er som nevnt en tematikk jeg har drøftet i flere episoder her på SinnSyn. Jeg har blant annet postet to øvelser om mulighetene for å leve lykkelig på min Patreon-side. Det er «Øvelse 15 - Den lykkelige balansen» og «Øvelse 26 - Vitilitetspanelet». Disse øvelsene dykker videre ned i «lykkens psykologi» og peker på at et lykkelig liv består av gleder, men at gleder alene ikke nødvendigvis gjør deg tilfreds. Man må også gjøre det som er meningsfullt, selv om det ofte er vanskelig og slitsomt. Noen aktiviteter gir livet mening, retning, stimulerer kreativitet og aktiverer skaper

Altruisme og godhet for andre er viktig for gode relasjoner og et godt liv, men dersom man ikke behandler seg selv med godhet og omtanke, havner man i en skadelig ubalanse, og prisen for denne typen ubalanse, er i alle fall angst, depresjon og en intens følelse av meningsløshet.Det er fantastisk å være hjelpsom, omsorgsfull, empatisk og raus, men hvis du er det mot alle andre, og ikke mot deg selv, er det en farlig livsstrategi. Jeg møter mange mennesker som lever på en underliggende holdning som sier at de må gjøre andre til lags. De må sørge for andres ve og vel, unngå konflikt, besørge sine plikter og sette andres behov foran sine egne. Kanskje er det drevet av et slags misforstått Jesus-ideal, eller det bunner i en grunnleggende tro på at man er mindre verdt enn andre, og derfor må la alle komme foran en selv i «livets kø». I dag skal jeg nok en gang snakke om det som kalles for selvutslettende personlighet. Man setter seg selv i en ubetydelig parentes, og motiveres fortrinnsvis av å gjøre sine plikt

Mange mennesker lever med frihet og demokrati, men på innsiden trakasseres de av en tyrann med diktatoriske tilbøyeligheter.Jeg opplever at mange mennesker er veldig gode mot andre, rause, forståelsesfulle og tilgivende, men forholder seg som psykopater til seg selv. Det er et vesentlig problem, og kanskje kan man forstå litt mer av dybden i denne selvkritikk-dynamikken ved å se på forskjellen mellom super-ego, skyldfølelse og dårlig samvittighet. Jeg mistenker at vi blander disse følelsene og psykiske instansene og dermed misforstår oss selv på mange skadelige måter. I dagens episode vil jeg forsøke å rydde opp i noen av disse misforståelsene og kjenne etter på den følelsen de fleste vil unngå, nemlig skyldfølelse.Jeg burde ha trent…Jeg skulle vært mer tålmodig…Jeg burde vært foreldrekontakt i år…Jeg henter for sent i barnehagen…Jeg burde gjort mer på jobb…Jeg har ikke gått ned de kiloene jeg hadde bestemt meg for…Og så videre.Får du ofte dårlig samvittighet for ting du ikke kan noe for eller du ikke får gjo

I dagens episode skal jeg varme opp med noen tanker om det som kalles følelsesmessig utpressing. Det vil si at man, ofte i nære relasjoner, plutselig føler at det er vanskelig å sette egne grenser eller hevde egne behov uten å føle seg skyldig og usikker. Det hender at folk som står oss nær, og som kanskje selv opererer på en underliggende lav selvfølelse eller mindreverdighetskompleks, forsøker å kontrollere relasjonen med en form for subtil manipulasjon. Hvis dette får fotfeste som dynamikken mellom to mennesker, vil relasjonen på sikt bli direkte usunn, som regle for begge parter. Derfor er det maktpåliggende av vi oppdager og avslører det som vi i dag skal omtale som følelsesmessig utpressing.Etter et dypdykk i mekanismene bak følelsesmessig utpressing, skal jeg også snakket om en helt spesiell vrangforestilling eller fornemmelse, nemlig den at man opplever å være en del av et reality show. Dette er ofte en del av forestillingene hos mennesker som har havnet i psykose, men jeg påstår at et snev av denne f

Valgets paradoks bygger på en del studier som antyder at vi tror at mange valg er et ubetinget gode, men så viser det seg at det ofte forringer livskvaliteten vår på mange måter. I stedet for at mange valg gjør folk glade og gir en følelse av å få det de vil uten videre motstand, kan mange valgmuligheter forårsake stress og problematisere beslutningstaking. Barry Schwartz skrev om de negative konsekvensene av å ha for mange alternativer i sin bok fra 2004, The Paradox of Choice: Why More is Less. Schwartz hevdet at en overflod av alternativer faktisk kan føre til angst, ubesluttsomhet, lammelse og misnøye.Intuitivt ser det ut til at det å ha et stort antall alternativer burde bety at folk til slutt kunne ta et valg som tilfredsstilte dem. I praksis kan imidlertid et stort utvalg av varer med en rekke fordeler og ulemper gjøre det svært vanskelig for folk å velge blant dem. Den vanskeligheten kan forårsake en slags mild angst som vedvarer mens de vurderer alternativer, og dette kan forlenger prosessen med å ve